Folketrygdfondet forvalter den norske delen av Statens pensjonsfond på oppdrag fra Finansdepartementet.
I løpet av 2009 økte verdien av fondet med 29,3 milliarder kroner. Dette gir en avkastning på 33,5 prosent. Ved utgangen av året var verdien av fondet dermed på 117 milliarder kroner.
Folketrygdfondet kaller det en sterk innhenting i finansmarkedene i 2009.
- Vi har levd med fomidable svingninger i resultatene. Folketrygdfondet har vært aktiv og kjøpt betydelige mengder med aksjer gjennom 2008 og 2009. Vi erfarer at vi har et veldig godt mandat som gjør at vi kan være langsiktig, motsykisk og kjøpe billige aksjer når markedet er svakt, sier administrerende direktør Olaug Svarva.
Lavere enn referansene
Avkastningen for Statens pensjonsfond Norge ble imidlertid 2,2 prosentpoeng svakere enn referanseporteføljen i 2009. Samlet har Folketrygdfondet likevel hatt en robust portefølje gjennom finanskrisen, med en årlig gjennomsnittlig avkastning som er 1,7 prosentpoeng bedre enn referanseporteføljen for de to siste årene.
Svarva mener at kriseåret 2008 og comebackåret 2009 må sees i sammenheng.
- 2008 var det svakeste året siden 1930, så fikk vi en rekyl som ga 60 prosent avkastning i aksjemarkedet i 2009, så det har vært litt av en spredning, sier hun.
Mer konservative
Men mandatet til Folketrygdfondet er designet slik at det stort sett ikke taper like mye som markedet når det faller raskt, ettersom fondet ikke er eksponert for aksjer som tradisjonelt svinger mye, som for eksempel aksjer i selskap med høy gjeldsgrad.
- Vi har en noe mer konservativ investeringsprofil. Nedgangen var veldig skarp for selskapene som var mest gearet, sier Svarva til DN.no.
- Dermed gjorde vi det bedre enn markedet høsten 2008, legger hun til.
Henger etter
Men ved å begrense nedsiden på den måten, ble oppsiden også begrenset da aksjemarkedene opplevde en kraftig rekyl i begynnelsen av 2009.
- Erfaringemessig er det slik at når markedet går sterkt, så vil vi henge etter. De aksjene som falt mest i 2008 økte mest i 2009, og i den fasen hang vi etter markedet, sier hun.
Avkastningen for den norske aksjeporteføljen ble 59,0 prosent. Dette er 5,8 prosentpoeng svakere enn avkastningen til referanseporteføljen. For den nordiske aksjeporteføljen ble avkastningen på 17,6 prosent, mot referanseporteføljens avkastning på 21,7 prosent.
Statens obligasjonsfond Ved utgangen av året var investert kaptial 8,2 milliarder kroner fordelt på 40 utstedere. - Statens obligasjonsfond har fungert som et sikkerhetsnett i en vanskelig periode, og kredittobligasjonsmarkedet er blitt mer velfungerende i løpet av året, sier administrerende direktør Olaug Svarva. |
Folketrygdfondets foklarer underprestasjonene mot referanseporteføljene ved at deres langsiktige investeringsprofil medfører at aksjeporteføljene gir lavere avkastning enn de respektive referanseporteføljene i perioder hvor kursoppgangen er sterk.
Den norske renteporteføljen hadde en avkastning på 10,4 prosent. Dette er 2,1 prosentpoeng bedre enn referanseporteføljen.
- Meravkastningen er et resultat av godt avkastning i kredittobligasjoner, heter det io pressemeldingen fra Folketrygdfondet.
I henhold til gjeldende rammeverk er den nordiske renteporteføljen ikke valutakurssikret. Sterkere kronekurs har derfor bidratt til at det ble en negativ avkastning på 6,3 prosent. Dette er likevel 2,2 prosentpoeng bedre enn referanseporteføljen.
DN.no kommer tilbake med mer.
Les også:
