Estland har blitt høyresidens nye liberalistiske fyrtårn.
Les saken: USA ikke lenger høyresidens ledestjerne
Fremskrittspartiets representant i finanskomiteen på Stortinget, Jørund Henning Rytman, ramser opp eksempler på hva som har gjort den tidligere sovjetstaten til partiets "drømmeland":
Lav (eller ingen) skatt
Estland var første land i Europa som innførte flat skatt. Inntektsbeskatningen er vel på 22 prosent. Årsaken til at Estland ofte omtales som et skatteparadis, er at det ikke er skatt overhodet på inntekter i aksjeselskaper der pengene reinvesteres. Så lenge pengene forblir i selskapet er det null skatt. Beskatningen skjer først når det utbetales utbytte. Utbytte beskattes med 25 prosent.
Det er ingen formueskatt i Estland, og så vidt jeg vet heller ikke noe arveavgift. Det er lave avgifter på biler, og likeså med alkoholavgiftene.
Les også den norske masteroppgaven om flat skatt: ”Effects of Flat Tax Reforms on Economic Growth in the OECD Countries”.
Internett som menneskerett
Estland er på it-toppen og scorer høyt på internasjonale rangeringer som viser nivået på e-government. (og nummer tre på World Economic Forum sin liste over internet banking).
World Economic Forum kåret også Estland i 2005 til å være det mest konkurransedyktige av de nye EU-landene.
Mobildekningen i Estland er på 100 prosent. Godt over 80 prosent betaler skatten sin på nett. Å ha nettilgang i Estland ses omtrent som en menneskerett. Det er gratis nettilgang på mange offentlige plasser. Estere betaler for parkering og bestiller halvlitere med mobilen. Førerkortet trengs ikke, for det er registert i det offentlige id-kortet, der man har alle opplysninger samlet (man kan se hva slags bil man har, karakterene fra universitetet, pensjonen, helseforsikringen, bygningsregisteret, bankforbindelsene) og bruker samme kortet ved stemmegivning ved valg.
Alle innbyggere har et slikt id-kort. Det har en privat signatur og brukes sammen med en pinkode. Kortet fungerer som en nøkkel til databasen til det offentlige. Samfunnet er i ferd med å bli papirløst. Så for dette landet er nyliberalismen trådløs! Alle skolene kom allerede på nett i 1996 og de fleste klasserom er utstyrt med PCer.
100 prosent av den offentlige sektoren er på nett. Man slipper å møte en eneste byråkrat – hvis man ikke vil. Det er raskt, effektivt og lett tilgjengelig. Det tar bare 2-3 dager fra du har levert selvangivelsen til du har restpengene på kontoen din. Man kan bestille pass online. Man kan se på mens en lov blir til. Budsjettet kan følges online, det er papirløst. Alle statsråder bruker en laptop under møtene. Allerede i 2002 gikk møtetiden i den estiske regjeringen ned fra 4 timer til 1 time. Et kvarter etter møtestart kan hvem som helst lese det begynnende referatet fra møtet, som legges ut fortløpende på nettet.
Svært mange programvare-applikasjoner er utviklet i Estland. Det gjelder for eksempel fildelingsprogrammet Kaaza og ip-telefoniløsningen Skype.
Estland kommer høyt oppe på Heritage sin rankering/kåring av de mest økonomisk frie landene (Index of Economic Freedom):
De var imidlertid på en 4.plass i 2005, men andre land har klart å passere nå. Men Norge er på en 37.plass..
Alt dette (og lavt lønns – og kostnadnivå + høy velutdannet arbeidsstyrke) har resultert i at nivået på utenlandske investeringer er blant de høyeste i sentral – og øst-europa.
