- Hei, dette er Thomas Kenworthy. Jeg blir ikke akkurat nedringt av dere i media, så nå ringer jeg dere selv.
Den 46 år gamle trebarnsfaren fra Oppegård satt i dag på jobben og ventet spent på at norsk presse skulle ta kontakt. På listen over søkere til stillingen som ny sentralbanksjef i Norges Bank, som ble offentliggjort i dag, er han en av seks navn. Men pressen ringte bare de to på listen som er de mest trolige kandidatene til stillingen: SSB-sjef Øystein Olsen og tidligere sjef i Oljefondet, Knut N. Kjær.
Les også:
- Jeg skjønner jo at det ikke er så stor mulighet for at jeg får jobben, men grunnen til at jeg søker er at jeg ønsker systemkritisk oppmerksomhet rundt sentralbankens rolle. Jeg vil vise at det er vitenskapelig uenighet om man overhode trenger noen sentralbank, sier Kenworthy til DN.no.
- Det jeg kan er korrekt
Han er utdannet sivilingeniør og jobber i dag som it-konsulent i EDB Business Partner. Noen vil kanskje hevde at bakgrunnen ikke akkurat er å betegne som veldig relevant. Men ikke Thomas Kenworthy. Han ser på seg selv som best kvalifisert til stillingen, siden det ikke utdannes økonomer skolert i østerriksk teori i Norge, som han sier.
- Får jeg stillingen, så tar jeg den! Andre søkere kan mye mer enn meg om John Maynard Keynes' teorier. Men det er negativ kunnskap - det er avlæring av sunn fornuft. Så selv om mange kan mye mer enn meg om det, så kan jeg egentlig mer, for det jeg kan er korrekt, sier han.
Kenworthy forteller at han ble interessert i økonomi i forbindelse med finanskrisen, og at det han kan har han studert seg frem til på egenhånd. Han har helt klare oppfatninger av hva han vil bruke arbeidsdagene til om han skulle bli sentralbanksjef. Eller kanskje snarere hva han helst ikke vil bruke dagene til.
- Jeg ville ikke bestemme renten. Den bør settes etter avtale mellom långivere og utlånere - man trenger ikke ha en sentralbank imellom for å fastsette renten. Rente er gebyret for lån av penger i en gitt periode og kan ikke fastsettes ved statlig dekret, sier han.
Og deretter:
Vil la alle trykke penger
- Penger vil jeg så overlate til den frie konkurranse, i stedet for et statlig pengemonopol. Dersom private får lage penger, vil det i praksis si at metaller vil komme i sirkulasjon i stedet - gull og sølv, for eksempel, sier han.
For å nå dette målet må loven endres, og det tror han bør være mulig i et 10-15-års perspektiv.
- Jeg vil stryke sentralbanklovens paragraf 14 som sier at norske kroner er tvunget betalingsmiddel i Norge. Det er et omfattende brudd på kontraktsfriheten siden penger utgjør 50 proseent av alle transasksjoner Kontrakspartene bør fritt kunne velge fritt hvilket oppgjørsmiddel de vil bruke.
Kenworthy mener Sverige i perioden 1830-1900 beviste at det er mulig.
- Da var det 25 banker som utstedte private penger i ulike valutaer, og det gikk helt fint, sier han.
Han sier han tilhører den østerriske skole med økonomer som Ludwig von Mises og Friedrich Hayek, Hernando de Soto og Peter Schiff.
- Jeg er forbauset over at pressen etter over to års alvorlig finanskrise ikke omtaler denne vitenskapen, sier han.
Søknaden han sendte har han selv publisert på vg.nos bloggside, vgb.no. (ekstern lenke)
Disktuter saken under.
