Universitetet i Oslo (UiO) klatrer 17 plasser fra ifjor og er nå på 185. plass på den prestisjetunge universitetsrankingen Times Higher Education.

– Vi har analysert dataene og ser at vi scorer bedre på parameterne forskning og omdømme. Vi vet at vi publiserer mer enn før, i internasjonale tidsskrifter av høy kvalitet. Vi gjør det også stadig bedre i EU-sammenheng, med over 20 bevilgninger fra det Europeiske forskningsrådet, sier UiO-rektor Ole Petter Ottersen.

Han påpeker at THE-rankingen er den de gjør det dårligst på i år, og viser på 89. plass i verden på QS-rankingen og 19. plass i Europa på Shanghai-rankingen.

– Er du fornøyd?

– Som jeg alltid sier når slike rankinger kommer, enten vi gjør det bra eller dårlig: Det er alltid store metodiske problemer. Universiteter er så mangt, og rankingene klarer ikke å gi et korrekt bilde av hvordan vi står i verden, sier Ottersen.

– Men når vi nå etter hvert får bedre rangeringer, som sier mer tydelig hvor vi står, skal vi ikke være fornøyd med verken 19. plass i Europa eller 185. plass i verden. Jeg mener vi i Norge bør ha ett av verdens beste universiteter. Det sier jeg rett ut, fordi vi har så store ressurser og så stort behov for ny kompetanse og forskning.

Les også: NHOs råd til ny kunnskapsminister: - Slutt å sløse med samfunnets midler

Universitetet i Bergen er fortsatt ute av topp 200, men rykker opp én gruppe, til «201-225» i år. NTNU ligger som ifjor i gruppen «251-275», mens Tromsø faller én gruppe til plassene «351-400». Disse rangeres ikke nøyaktig, fordi marginene i bunnen av listen er svært små.

Alarm i Europa
I Norden er det fortsatt Karolinska Institutet som er det desidert høyest rangerte. Det svenske medisinske universitetet klatrer fra 42. til 36. plass på årets liste. Også toppuniversitetene i Finland og Danmark har en bedre plassering i år: Universitetet i Helsinki klatrer fra 109. til 100. plass, mens Danmarks Tekniske Universitet rykker opp hele 32 plasser til en 117. plass.

Det gjør Norden til et unntak i Europa, ifølge Times Higher Education-redaktør Phil Baty.

– Vi ser alarmerende signaler i Europa. Nummer-én-universitetene i mange europeiske land faller på rankingen, sier Baty til DN Talent og viser til årets ferske topp 200-liste:

  • Sveits' beste universitet ETH Zürich faller fra 12. til 14. plass
  • Tysklands beste universitet University of Munich faller fra 48. til 55. plass
  • Belgias beste universitet KU Leuven faller fra 58. til 61. plass
  • Frankrikes beste universitet École Normale Supérieure faller fra 59. til 65. plass
  • Nederlands beste universitet Leiden University faller fra 64. til 67. plass.
  • Østerrikes beste universitet University of Vienna faller fra 162. til 170. plass

– Det er ikke bra for landet og resten av institusjonene hvis «markedslederen» faller. Dette mener vi er spor av den økonomiske krisen i Europa, sier Baty.

– I Norden har regjeringene i større grad skjermet utdannelsessektoren fra krisen. Her blir universiteter ansett som et viktig offentlig gode, og den stabile statlige finansieringen har begynt å betale seg, sier han.

– Dårlig skryteliste
Times Higher Education er sammen med QS og Shanghai den mest anerkjente universitetsrankingen. Like fullt møter den kraftig kritikk for kriteriene og metodene som brukes for å rangere «verdens 200 beste universiteter». Institusjonene måles blant annet på forskningssiteringer, omdømme, læringsmiljø, premierte doktorgrader, finansering, antall ansatte per student og internasjonalisering. Særlig er omdømme-kriteriet omstridt. Scoren her baserer seg på en spørreundersøkelse som er sendt ut til et utvalg professorer.

– Rankinger, og THE likeså, sier fryktelig lite om den faktiske kvaliteten på en institusjon. Dette burde media og institusjoner ta til seg, og slutte å late som at dette er noe som helst annet enn en dårlig skryteliste funnet opp av og for de tradisjonelle eliteuniversitetene, sier leder Ola Magnussen Rydje av Norsk studentorganisasjon (NSO) i en pressemelding.

Phil Baty i Times Higher Education sier kriteriene er nøye utarbeidet, men innrømmer at det er utfordrende å sammenligne små, spissede institusjoner med store breddeuniversiteter.

– Det er alltid vanskelig å sammenligne institusjoner, særlig så ulike som for eksempel Harvard og Caltech. Men etterhvert som høyere utdannelse utvikler seg, må mangfoldet fanges opp. Det var et valg vi tok i 2010, da vi endret målemetoden. Vi mente det var viktig å fange opp godt arbeid, uansett hva slags institusjon det var. Tradisjonelt har universitetsrankinger premiert store universiteter, men vi ville også anerkjenne institusjoner som Karolinska, London School of Economics og andre små og spesialiserte, sier Baty.


Vis alle stillinger

Her er de 20 beste universitetene i verden, ifølge Times Higher Education-rankingen 2013-2014. (Fjorårets plassering i parentes)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

  • 1(1)California Institute of Technology, USA
  • 2(4)Harvard University, USA
  • 2(2)University of Oxford, Storbritannia
  • 4(2)Stanford University, USA
  • 5(5)Massachusetts Institute of Technology, USA
  • 6(6)Princeton University, USA
  • 7(7)University of Cambridge, Storbritannia
  • 8(9)University of California, Berkeley, USA
  • 9(10)University of Chicago, USA
  • 10(8)Imperial College London, Storbritannia
  • 11(11)Yale University, USA
  • 12(13)University of California, Los Angeles, USA
  • 13(14)Columbia University, USA
  • 14(12)ETH Zürich - Swiss Federal Institute of Technology Zürich, Sveits
  • 15(16)Johns Hopkins University, USA
  • 16(15)University of Pennsylvania, USA
  • 17(23)Duke University, USA
  • 18(20)University of Michigan, USA
  • 19(18)Cornell University, USA
  • 20(21)University of Toronto, Canada