Pensjonsreformen som om kort tid blir vedtatt, er ikke bærekraftig med mindre man legger opp til at skattene økes kraftig eller at pensjonene senkes. Det er konklusjonen i en ny rapport som starter debatten om nok en pensjonsreform.
Jan Arild Snoen, kjent som frittstående skribent og liberalist, har laget en rapport for tankesmien Civita om pensjonsreformen som vil tvinge seg frem etter den reformen som skal vedtas i Stortinget før 19.mai.
For forsiktig
- Den reformen som vedtas nå er bedre enn dagens system. Men den vil sannsynligvis bli enda mer forsiktig enn regjeringen har lagt opp til. Dermed er det svært sannsynlig at pensjonsdebatten kommer opp igjen med full tyngde om noen år, sa Snoen på Civitas seminar i dag.
Mens folketrygdens alderspensjon i 2000 utgjorde 4,4 prosent av bruttonasjonalproduktet (bnp), vil den ifølge Pensjonskommisjonen utgjøre 14,4 prosent i 2050.
Det er den sterkeste økningen blant alle OECD-land. Med forslaget fra Regjeringen vil andelen minke til 11-12 prosent av bnp.
Dette er for lite med tanke på økningen i andre offentlige utgifter, spesielt til helse og omsorg som følge av en aldrende befolkning, mener Snoen.
- Pyramidespill
Han sammenligner pensjonssystemet med et pyramidespill.
- Når et visst punkt passeres, bryter spillet sammen. Ingen vil frivillig gå inn når det er fryktelige dårlige utsikter til avkastning. Folketrygden vil ikke bryte sammen, men for å få balanse må enten pensjonene reguleres ned, skattene økes eller så må andre offentlig utgifter kuttes, sier Snoen.
Putte i fond
Han mener den eneste muligheten til å bryte pyramidespillet, er ved fondering.
- Vi bør ha et system hvor Folketrygden kun garanterer minstepensjon til alle, mens tilleggspensjonen sikres gjennom egen sparing, sier Snoen.
Snoen foreslår tre modeller for fondering:
| Modell 1: All opptjening av nye tilleggspensjonsrettigheter i fonderte ordninger. 4-6 prosent av dagens trygdeavgift på 7,8 prosent kanaliseres til den enkelte arbeidstaker som selv kan velge hvilket fond han vil investere i. De som ikke vil velge selv, får pengene plassert av en pensjonsmyndighet. Denne modellen er lik den Pensjonskommisjonen selv foreslo, men som ikke var politisk mulig å få gjennom for regjeringen. |
| Modell 2: Frivillige pensjonsordninger. Nå er det obligatoriske pensjonsordninger for alle. Det er tvungen sparing gjennom skatt og avgifter. Det beste hadde vært om alle kunne spare når de selv ville. I etableringsfasen har mange ønske om å bruke penger på annet enn sparing. Ved 50-årene har mange bedre økonomi. Hver og en bør bestemme selv når man vil spare til pensjon.
|
| Modell 3: Tøm Petroleumsfondet! Verdien av opptjent tilleggspensjon i Folketrygden er beregnet til 800 milliarder 2002-kroner. Dette øker betydelig hvert år. Noen år fremover kan staten uten store problemer løse ut de opptjente rettighetene ved å opprette en privat pensjonskonto for hver enkelt arbeidstaker og overføre midler tilsvarende rettighetene til denne. Dermed kan staten frigjøre seg fra alle pensjonsforpliktelser. |
