Forslaget til den nye ervervsloven skal være klart i løpet av mars, for så å bli lagt fram for Stortinget til høsten neste år.
– I en ny ervervslov kan vi legge inn mye klarere krav i forhold til bedrifter som går med overskudd. Freia-saken er av de eksemplene vi tar med oss når vi skal diskutere en mer aktiv næringspolitikk, sier Kristin Halvorsen til NTB.
– Leit
SV-lederen synes det er leit at 120 Freia-ansatte på Rodeløkka i Oslo mister jobben, men understreker at det er lite politikerne kan gjøre for å stanse nedbemanningen og flyttingen av sjokoladeproduksjon til Litauen.
Slik sett er Freia-saken annerledes enn den profilerte Union-nedleggelsen i Skien, mener hun.
– Den kan ikke sammenlignes direkte med Union-nedleggelsen. Jeg har ikke sett at det har vært fremmet noen politiske krav om hva myndighetene skulle kunne ha grepet inn med her, sier hun.
Hun framhever samtidig at Freia-ledelsen legger opp til videre drift ved den tradisjonsrike sjokoladefabrikken ved å investere 50 millioner kroner i produksjonsanlegget.
– Det tyder jo på at de vil fortsette sjokoladeproduksjonen i Norge framover. De sier også at de skal behandle de som nå er overtallige på en skikkelig måte, sier Halvorsen.
Høy prioritet
Statssekretær Frode Berge (Ap) i Nærings- og handelsdepartementet sier arbeidet med den nye ervervsloven er høyt prioritert.
– Vi ønsker et lovverk som gjør det vanskeligere å legge ned den typen arbeidsplasser som vi både har hatt og har på Freia og Union, fastslår han.
Samtidig beklager han at et nytt lovverk ikke kan gjøres gjeldende for Freia og de 120 arbeidsplassene som nå trolig forsvinner.
– Vi står i en situasjon der konsesjonsbetingelsene som tidligere gjaldt her i Norge og som kunne hjulpet oss nå, dessverre ble fjernet av den forrige regjeringen. Det viktigste målet er å få et redskap som gjør det vanskeligere for bedrifter å bare slakte, eller flytte ut og legge ned åpenbart gode eller lønnsomme arbeidsplasser, sier Berge. (©NTB)
