Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix

Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix

Her er den nye pensjonsordningen

Regjeringen la i dag fram forslag om en ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon.

Siri Skaalmo

Publisert: 20.10.2006 - 12:26 Oppdatert: 02.03.2007 - 20:39

Forslaget innebærer blant annet:

Se kortversjonen av pensjonsreformen her.

Statsminister Jens Stoltenberg sier følgende om den nye pensjonsordningen:

- Vi foreslår et rettferdig pensjonssystem, som ivaretar sliterne i arbeidslivet og gir tilleggspensjon til alle som har hatt arbeidsinntekt. Samtidig stimulerer systemet til arbeid, slik at vi gjør framtidens pensjoner trygge. Med det nye pensjonssystemet vil det bli full valgfrihet til å kombinere arbeid, pensjon fra folketrygden og AFP. Dette er en stor velferdsreform som gjør det mulig for den enkelte å velge i hvilket tempo innsatsen i arbeidslivet skal trappes ned, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Det åpnes altså for at man kan ta full alderspensjon og full AFP, og likevel jobbe så mye man vil, uten noen avkorting i pensjonen.

All inntekt skal gi opptjening av pensjon:

  • alle år teller
  • alle får mer igjen for å arbeide

Reformens røde tråd er at mer arbeid skal gi høyere pensjon. Derfor vil kortere opptjeningstid og tidlig uttak av pensjon gi noe lavere årlige utbetalinger. Med andre ord skal det lønne seg med en lang yrkeskarriere.

– Vi kan ikke fortsette med dagens ordning. En utfordring med dagens AFP er at du får samme pensjon hvis du går av når du er 62 år som du gjør hvis du går av når du er 67. Vårt mål er at det skal lønne seg å stå i jobb, og da kan vi ikke ha en ordning som gjør at du ikke får noe igjen for å jobbe lenger, sier Stoltenberg.

Regjeringen fjerner den såkalte minstepensjonsfellen ved at alle med opptjening får inntektspensjon – målet er at færre skl bli minstepensjonister.

Nei til studentene
Pensjonsforslaget er en oppfølging av Stortingets pensjonsforlik i 2005. Regjeringen går imidlertid bort fra forslaget om innføring av pensjonsopptjening for studier.

Med den begrunnelse at personer med høyere utdanning ofte vil ha en høyere samlet livsinntekt enn personer som ikke tar høyere utdanning, mener regjeringen at en ordning med pensjonsopptjening for studier vil kunne bidra til større forskjeller i pensjonsnivå mellom grupper med høyere utdanning og grupper uten slik utdanning.

Høyre mener også at regjeringen bryter med pensjonsforliket i Stortinget, fordi den fjerner all premiering av sparing i private pensjonsordninger.

Les også:
- Ingen premiering av sparing

470.000 taper på pensjonen

Slik sparer du til pensjon

Hvorfor pensjonsreform?
Her er utfordringene med en aldrende befolkning:

" Flere blir pensjonister.

" Pensjonistene har opptjent mer pensjon og lever lenger som pensjonister.

" Det blir relativt færre i yrkeslivet til å betale regningen.

Mer igjen
Det gjenstår arbeid på enkelte områder i pensjonsmeldingen: Folketrygdens uføre- og etterlattepensjon skal tilpasses den nye alderspensjonen. Et offentlig utvalg kommer med forslag til tilpasninger i uføreordningen i mars neste år. Videre vil tilpasning av reglene for etterlattepensjon bli utredet etter at Stortinget har tatt stilling til den nye opptjeningsmodellen.

Det må også gjøres endringer i dagens AFP-ordning. Partene i arbeidslivet vil bli invitert til et samarbeid om tilpasning av AFP til den nye alderspensjonen, opplyser regjeringen.

I tillegg må offentlige og private tjenestepensjonsordninger tilpasses ny folketrygd. Tilpasningene i offentlige tjenestepensjoner vil skje i samarbeid med partene og i tråd med de føringer som er gitt i Stortingets pensjonsforlik.

Målet er at arbeidet på alle disse områdene skal være sluttført i god tid før Pensjonsreformen i sin helhet kan iverksettes fra 2010.

Tips en venn

Abonnér på vårt nyhetsbrev

Motta RSS Tips en venn Del saken Skriv ut

Pensjon:

Pensjonsopptjening:
Hvert år tjener en opp pensjonsrettigheter tilsvarende 1,35 prosent av inntekten mellom 0 G og 7 G. Størrelsen på den pensjonen en får utbetalt vil i tillegg til opptjeningsprosenten også avhenge av når pensjonen tas ut og virkningen av levealdersjusteringen.

Grunnbeløpet (G):
G er grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet fastsettes årlig av Stortinget. I 2006 er 1 G lik 62.161 kroner (gjennomsnittlig G for 2006).

Annonser fra ADA www.ada.no