Etter å ha brukt milliarder gjennom ulike stimulipakker gjennom finanskrisen, fortsetter finansminister Kristin Halvorsen den kraftige pengebruken.
Halvorsen bruker 148,5 milliarder oljekroner i neste års budsjett, 44,6 milliarder mer enn handlingsregelen tilsier. Det er en økning på 14,6 milliarder kroner fra budsjettet for 2009.
- Den internasjonale finanskrisen og tilbakeslaget i verdensøkonomien har stilt norsk økonomi overfor store utfordringer. I Norge har vi svart med målrettede og kraftfulle tiltak i finansmarkedene, og raskt dreid den økonomiske politikken i svært ekspansiv retning. Dette gir resultater. Utslagene av finanskrisen og det internasjonale tilbakeslaget er blitt mindre i Norge enn i mange andre land. Arbeidsledigheten i Norge er nå den laveste i Europa, sier finansministeren i en pressemelding.
Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet (se faktaboks) stiger med rundt 0,5 prosentpoeng fra 2009 til 2010, målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge.
Lavere utgiftsvekst
Regjeringen presiserer imidlertid at det svært ekspansive budsjettet er noe mindre ekspansivt enn det kan se ut til, blant annet fordi statens utbytteinntekter reduseres med seks milliarder kroner.
I tillegg er det lagt opp til at den reelle utgiftsveksten er på 1,75 prosent i 2010, som er lavere enn BNP-veksten i fastlands-Norge både i år og til neste år.
Ligger allerede langt over
Regjeringen ligger også i 2009 langt over handlingsregelen for bruk av oljepenger, først og fremst på grunn av den ekstraordinære tiltakspakken på 20 milliarder kroner som regjeringen la frem i januar.
I statsbudjsettet for 2009 ble det lagt opp til en oljepengebruk på 92 milliarder kroner, en oppgang på 14 milliarder kroner fra året før. I det reviderte budsjettet som ble som ble lagt frem i mai var oljepengebruken skrudd opp til 129,9 milliarder kroner, tilsvarende 5,7 prosent av oljefondets verdi ved årets slutt.
Over tid er forventet avkastning på oljefondet på fire prosent. Det er dette som er utgangspunktet for handlingsregelen (se faktaboks til høyre på siden).
Finanskrisen har gjort det nødvendig
Halvorsen forsvarer dette avviket fra handlingsregelen med den svake økonomiske utviklingen som følge av finanskrisen.
- Handlingsregelen åpner for at bruken av oljeinntekter det enkelte år kan avvike fra den langsiktige trenden, for å bidra til å jevne ut svingninger i økonomien. Finanskrisen og det kraftige internasjonale tilbakeslaget har gjort det nødvendig å benytte denne handlefriheten, og det vil vi også gjøre neste år. Samtidig må vi ta hensyn til at bruken av oljeinntekter nå ligger svært høyt, og økt bruk må balanseres mot hensynet til konkurranseutsatte næringer, sier Halvorsen.
Regjeringen forventer at oljefondet kommer til å øke til 2.824 milliarder ved utgangen av året, fra 2.600 milliarder ved utgangen av 2009.
- Når veksten i økonomien tar seg opp, må bruken av oljeinntekter igjen tilsvare realavkastningen av Statens pensjonsfond - Utland. Dette vil begrense handlingsrommet i budsjettpolitikken fremover, sier Halvorsen.
Her er hovedtrekkene i statsbudsjettet 2010: |
- Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 148,5 milliarder kroner, som er 44,6 milliarder kroner høyere enn forventet fondsavkastning i 2010.
- Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås å øke med 14,6 milliarder kroner fra 2009 til 2010. Målt som andel av trend BNP er økningen rundt 0,5 prosentpoeng.
- Samme skatte- og avgiftsnivå som i 2009.
- En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på rundt 1,75 prosent fra 2009 til 2010.
- En reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2009 til 2010 på 2,6 prosent, eller om lag 8 milliarder kroner. Kommunenes frie inntekter øker reelt med i overkant av 4,2 milliarder kroner, tilsvarende 1,9 prosent. Veksten er da regnet i forhold til inntektsnivået i 2009 slik det ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2009.
- Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2010 anslås til knapt 154 milliarder kroner, en økning på knapt 36 milliarder kroner fra 2009. Lavere skatteinntekter og økte utgifter til ledighetstrygd som følge av svakere konjunkturer (såkalte automatiske stabilisatorer) bidrar med 25 milliarder kroner av denne økningen. Målt i forhold til trend-BNP for Fastlands-Norge utgjør det oljekorrigerte underskuddet 8,1 prosent i 2010, mot 6,5 prosent i 2009 og 0,7 prosent i 2008.
- Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til rundt 220 milliarder kroner.
- Netto avsetning i Statens pensjonsfond – Utland, der overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet er trukket fra, anslås til i underkant av 67 milliarder kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond, det vil si inklusive renter og utbytte på fondskapitalen, anslås til vel 172 milliarder kroner.
- Markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2010 anslås til om lag 2 824 milliarder kroner, mens kapitalen ved utgangen av inneværende år anslås til 2 597 milliarder kroner. Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond, som også inkluderer innenlandsdelen av fondet, anslås ved utgangen av 2010 til om lag 2 931 milliarder kroner. Til sammenlikning anslås statens forpliktelser til alderspensjoner i folketrygden til 4 771 milliarder kroner ved utgangen av 2010.
Nordeas sjefanalytiker Erik Bruce om budsjettet - se video:
Uansvarlige knotehuer
De brunrøde burde slutte med våset. Minner meg om Irak hvor us kjørte rundt med trailerlass med penger og kastet bunke etter bunke med dollar til luringer. Hele formuen til Irak rant ut i sanden, uten at de fikk dritt tilbake. Sånn er det med våre skattepenger også.
Re: Uansvarlige knotehuer
Og vi takker Æser for den utrolig gode og gjennomtenkte
kommentaren
Nåvel
Jeg vil nå si at i motsetning til irak, så får nordmenn ganske mye igjen for skattepengene sine.
Så får man heller være uenig med økt offentlig pengebruk, men sammenligninger med Irak etc blir noe hysterisk i denne sammenheng...
Re: Nåvel
Si meg, hva får egentlig JEG igjen for det? Det er noen FÅ som stikker av med alle penga.
Lett å bruke andres penger
Sosialistene har aldri hatt noen problemer med å bruke andres penger. Det ser vi også i årets hudsjett.
Re: Lett å bruke andres penger
Takk og pris at vi har en regjering som iverksetter målrettede tiltak for å redusere arbeidsledigheten. Det har vi råd til. Hvis jeg hadde vært arbeidsledig hadde jeg gledet meg over det. Oljepengene har vi kontroll på likevel.
Det går ikke an..
.. å få noe ut av oljepengene med mindre man importerer varer eller tjenester. Jeg håper inderlig de rød-grønne forstår det. Å pøse penger inn i sektorer for å skape noe med normenn eller innvandrere (som self. blir en del av den norske velverdsstaten) gjør ikke annet enn å forskyve pengene interne i landet, pga inflasjon.
Peder
Hm rart hvordan de sosialistiske partiene, skriker om at det skaper inflasjon hvis de borgelige vil bruke mer oljepenger. Men når de selv bruker masse oljepenger, går det hverken utover fremtidige generasjoner, og det blir heller ikke inflasjon. Rart det der altså.
Re: Peder
Kan jo også ha sammenheng med at verdensøkonomien gikk i dass og at ALLE nå bruker mye penger.
Det er forskjell på å sprøyte inn noen milliarder i en nedgangskonjunktur, enn å kaste enda flere milliarder på bålet når vi er på den høyeste høykonjunkturen med i realiteten null ledighet og smekkfulle ordrebøker i alle sektorer.
Visse andre partier driter jo i inflasjon og slikt og vil bare brenne opp pengene slik at vi kan slippe eiendoms- og formuesskatt i noen år mens vi koser oss.
Re: Re: Peder
Problemet kommer når nedgangskonjukturen er snudd og de rødgrønne må kutte i offentlig sektor for å redusere utgiftene på statsbudsjettet. Sitter med en følelse av at de vil foretrekke å sage av seg en arm når den tid kommer....
Re: Peder
Norge har et inflasjonsmål på 2,25% som sentralbanken styrer etter. Nå ligger vi godt under målet, og kan da tillate oss å kjøre en mer ekspansiv politikk enn høykonjunkturer. Tidspunktet dette gjøres på er avgjørende. Det er dermed ikke slik at dette vil gå utover fremtidige generasjoner, og nei, en liten inflasjonsøkning vil ikke slå feil ut i den norske økonomien.
uff
Oi hær var det mørkt, hær må det ha vært mørkt længe.
Olje pengene er en lotto premie til nasjonen, hva hvis vi kunne bruke de pengene til å bygge for framtiden, veier, vinnkraft, industri av ymse slag.
Vi bruker pengene til å ruste opp det offentlige, noe som gjør at vi lager flere regninger staten må betale! hvor logisk er det?
Eg e dum ikke gal.... eller var det motsatt.
Selv jeg forstår u-føre vi lager til oss selv
motstridende
Dette er jo på linje med hva FRP ønsket av økt bruk av oljepenger, de vart jo dømt nor og ned over dette forslaget som ville føre til skyhøye renter osv.
Nå skjer det med Jens alikevel.
Paradoks?
drøyt
Dette er det drøyeste. Kristin Halvorsen pøser ut penger som hun har kjempet innbitt for å overtale velgerne om at Frp kom til å gjøre hvis de kom til makten, og da ville Norge gå under. Hun har null troverdighet som finansminister. Andre land i Europa ler av oss og at finansene våre blir styrt av en leder for sosialistpartiet med under 10prosent oppslutning. Noe er galt med landet vårt!
Si din mening!
DN.no oppfordrer til å bruke fullt navn i debattene
- Tittel må fylles ut
- Ditt navn må fylles ut
- Kommentarfeltet må fylles ut
Lesernes kommentarer