Sarkozy feirer middelhavsunion

Den franske presidenten Nicolas Sarkozy er storfornøyd med å ha fått EU med på sin idé om en ny union med landene rundt Middelhavet.

NTB

Publisert: 14.03.2008 - 20:08 Oppdatert: 14.03.2008 - 20:10

Tross betydelig skepsis fra flere EU-land ble statssjefene på Unionens toppmøte enige om å etablere en ny samarbeidsunion når Frankrike tar over EUs formannskap i sommer.

Den offisielle oppstarten skal skje i Paris 13. juli.

Men Sarkozys opprinnelige forslag om en ambisiøs union utelukkende for landene rundt Middelhavet, av mange tolket som et alternativ til EU-medlemskap for land som Tyrkia, er lagt i skuffen.

Isteden skal unionen bygges på den allerede eksisterende Barcelona-prosessen for samarbeid rundt Middelhavet – og inkludere alle 27 EU-land.

– Godt kompromiss
– Jeg synes det er et godt kompromiss og et godt eksempel på det gode fransk-tyske samarbeidet, sa den tyske forbundskansleren Angela Merkel ved toppmøteslutt fredag.

Nettopp Merkel får hovedæren for å ha «tatt ned» Sarkozys forslag, som Merkel og andre EU-ledere i Nord-Europa fryktet ville kunne virke splittende på EU.

– Det var aldri min mening å utelukke noen EU-land eller lage et alternativ til EU, bedyret Sarkozy på sin side.

For å ettertrykkelig slå fast at den nye unionen strengt tatt bare er en revitalisering av et arbeid EU allerede har etablert, får den nye unionen det kronglete navnet «The Barcelona process: Union of the Mediterranean».

Sarkozy-skepsis
Ifølge Sarkozy har han nå oppnådd den tredje store EU-seieren i sin korte periode som fransk president. Den første var å få igjennom en slanket grunnlovstraktat, mens den andre var å få etablert en vismannsgruppe som skal komme med tanker om Uniones framtid.

Men andre i EU-systemet tillegger Merkel minst like stor ære for at traktaten ble vedtatt i fjor, og peker på at Sarkozys vismannsgruppe, som formelt oppnevnes til høsten, etter alt å dømme blir en prateklubb.

– Det er greit for oss så lenge det ikke kommer noe konkret ut av det, som en kritisk EU-diplomat formulerte det.

Forventningene til Sarkozys tredje seier er tilsvarende avmålte blant mange EU-land. Fortsatt er det mange løse tråder rundt hva unionen skal foreta seg og hvem som skal være med.

– Det er åpenbart at Sarkozy ønsker å skaffe seg et navn under det franske formannskapet og fokusere på tema hvor han har økonomiske interesser. Skulle vi stemt over dette i dag ville det ikke ha gått igjennom. Jeg er skeptisk, sa den tsjekkiske statsministeren Mirek Topolanek torsdag.

Uspiselig
Den svenske utenriksministeren Carl Bildt legger ikke skjul på at Sarkozys opprinnelige forslag var uspiselig.

– Men hvis man får større politisk tyngde bak Barcelona-prosessen, så skader ikke det. Det kan vel tolkes som en seier for Sarkozys ambisjoner for Middelhavet, sier Bildt til NTB.

– Slik er det jo i EU. Noen kommer med et forslag og så bakes det sammen til noe alle kan være enige om, smiler Bildt.

Bildt mener samtidig at en satsing på EUs nærområde også må få følger for samarbeidet rundt Østersjøen, som Sverige er opptatt av.

Polens statsminister Donald Tusk tok fredag på sin side initiativ til en tilsvarende union østover, spesielt mot Ukraina.

– Hvis Europa virkelig ønsker et tettere samarbeid med våre naboer, synes vi at man også må inkludere våre østlige naboer, sa Tusk.

Tips en venn

Abonnér på vårt nyhetsbrev

Motta RSS Tips en venn Del saken Skriv ut

Dette er Middelhavsunionen

  • Middelhavsunionen (The Barcelona Process: Union of the Mediterranean) er et av den franske presidenten Nicolas Sarkozys hjertebarn og skal etter planen lanseres i Paris 13. juli.
  • Unionen skal forene landene rundt Middelhavet og de 27 EU-landene, og arbeide for regionalt samarbeid.
  • Unionen skal erstatte EUs 13 år gamle Barcelona-prosess, som har hatt et lignende mål, men som har vært lammet av strid mellom Israel og araberland.
  • Sarkozy ønsket opprinnelig en mer ambisiøs union, utelukkende for landene med middelhavsk strandlinje. Sarkozys planer ble oppfattet som et slags alternativ til EU-medlemskap for nabolandene, spesielt Tyrkia.
  • Etter et kompromiss med den tyske forbundskansleren Angela Merkel, som fryktet en oppsplitting av EU, blir imidlertid hele EU invitert med i den mer utvannede unionen.
  • Unionen er ment å ha et lite sekretariat og skal ledes sammen av formenn fra ett EU-land og ett utenforland, etter et toårig rotasjonsprinsipp. Annenhvert år skal et toppmøte avholdes.