11. september 2001 rammet terroren USA. Få dager senere advarte George W. Bush verden om hva som lå forut:

- Dette korstoget, denne krigen mot terrorisme, vil ta en stund, sa den amerikanske presidenten.

Ti år senere er Osama bin Laden død, Al-Qaeda er svekket, og USA har unngått nye store terrorangrep.

Suksessen har kostet.

Siden flyene slo inn i World Trade Center og Pentagon har USA mistet rundt 6000 soldater i Afghanistan og Irak, nær 150.000 sivile er blitt drept i de to landene og Pakistan. Opp mot åtte millioner mennesker er drevet på flukt.

Ifølge et moderat anslag har «krigen mot terror» kostet USA 4000 milliarder dollar - det tilsvarer omtrent USAs akkumulerte budsjettunderskudd i de seks årene fra 2005 til 2010. Obamas gjeldsproblemer skyldes et godt stykke på vei regningen fra George W. Bush’ kriger.

Arven fra ti års terrorkrig er dessuten et oppblåst, oppsplittet og svinedyrt etterretningsbyråkrati – offentlig og private kontraktører – spredd ut over store deler av USA.

USA har tapt internasjonal anseelse og innflytelse. Invasjonen av Irak ble begrunnet med frykt for masseødeleggelsesvåpen som ikke var der – en av historiens største etterretningsblemmer. Abu Ghraib og Guantánamo var pr-katastrofer.

Virkningene føles i alle verdenshjørner. Vi står i lengre flyplasskøer og det er blitt vanskeligere å komme inn i offentlige bygninger. Vi har fått mer overvåkning og mer fremmedfrykt.

9/11 påvirket også norsk politikk.

Angrepet i 2001 kom dagen etter stortingsvalget som ga Norge en borgerlig regjering. Da Bush gikk på offensiven i Afghanistan og Irak fikk utenriksminister Jan Petersen den vanskelige oppgaven å veie Norges tradisjonelle USA-lojalitet mot hensyn til FN og en kritisk opinion.

Etter regjeringsskiftet i 2005 har SV slitt med at Norge er en krigførende nasjon. Meningsmålingene for partiet ligger på en bunnivå. Ledelsen har møtt tøff kritikk fra partiveteraner og velgere som trodde de hadde stemt på et fredsparti.

Da terroren rammet Norge 22. juli 2011 ble norske politikere fort enige om at her skulle det bli annerledes: Ikke noe rop om hevn og korstog, men samhold for å sikre våre felles verdier.

I ukene etter angrepet spredde vi blomster, ikke granater.

Det ville blitt annerledes, uansett. Norge er ingen supermakt. Det eneste landet vi muligens kunne klart å invadere er Island. Dessuten var Anders Behring Breivik helt norsk, og han var pågrepet før nordmenn flest fikk vite hvor omfattende massakren hadde vært.

Like fullt var katastrofen overveldende og følelsene voldsomme.

Den første testen på hvordan det norske systemet ville ta belastningen lå rett rundt hjørnet: Anslaget kom drøyt syv uker før årets lokalvalg. Toppolitikerne inngikk en uformell kontrakt om at årets valgkamp skulle bli annerledes, mer neddempet og mer saksorientert.

Politikerne gjorde som de lovet. Valgkampen 2011 ble den kjedeligste i manns minne.

De klarte stort sett (ikke helt) å styre unna terror som tema. Terroranslaget var en altfor stor sak til at den lot seg spinne noe særlig politisk. Politikernes handlingsrom ble svært begrenset, men de kunne fylle det godt eller dårlig. Jens Stoltenberg gjorde det godt. Carl I. Hagen snublet.

Den gørrkjedelige valgkampen i 2011 har gjort Ap og Høyre til vinnere, sier meningsmålerne. Valgforskerne sier det er som ventet og spår en liten, men klar positiv effekt for Arbeiderpartiet i lokalvalgene.

Men politikken stanser ikke på mandag.

Krigene George W. Bush startet etter terrorangrepet i 2001 er ennå ikke avsluttet. USA har ikke tatt noe virkelig oppgjør etter alle de store feilgrepene som ble begått de første årene etter 9/11. De ansvarlige er ute av toppolitikken.

I Norge vil det gå fortere, på et vis var det over i løpet av noen grusomme ettermiddagstimer.

Dermed kommer også oppgjøret raskere.

I løpet av de neste par årene vil vi få 22. juli-kommisjonens rapport og sannsynligvis første rettsrunde mot Breivik. Norge vil på ny få verdens oppmerksomhet. Og så er det stortingsvalg.

Er medierapportene om alt som sviktet i juli noenlunde korrekte, står regjeringen og justisministeren overfor en betydelig politisk forkl#229soppgave.

Terroren ga offeret Ap politisk medvind før valget i 2011. Hvilken vei vinden blåser når de neste kapitlene i denne tragedien blir fortalt, er særdeles uvisst.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.