EU oppretter sammen med IMF et krisefond på til sammen 750 milliarder euro. Hensikten med fondet er å hindre at den økonomiske krisen i Hellas sprer seg til andre EU-land.
Finansministrene i EU ble enige om opprettelsen av fondet etter et maratonmøte som startet søndag ettermiddag og varte i vel tolv timer
EU selv bidrar med 500 milliarder euro, i overkant av 3.900 milliarder kroner. Medlemmene i eurosamarbeidet skal stå for 440 millioner euro, mens de resterende 60 milliarder er lånegarantier fra EU-kommisjonen.
Med 250 milliarder euro fra Det internasjonale pengefondet (IMF), blir fondet på 750 milliarder euro.
I pakken ligger 440 milliarder euro i lånegarantier for ethvert land i eurosonen som står overfor alvorlige gjeldsproblemer.
ECB samarbeider
IMFs bidrag er ikke en del av fondet, men IMF garanterer for de 250 milliardene i avtalen, opplyser Spanias finansminister Elena Salgado.
Målet med pakken er å overbevise markedene om at eurosonen kommer å gjøre alt for å forsvare euroen.
– Dette beviser at vi er villige til å forsvare euroen, koste hva det koste vil. Dette handler ikke bare om Hellas, men om stabiliteten i hele Europa, sier EUs kommissær for økonomiske og monetære saker, Olli Rehn.
Sentralbanken følger etter
Også den den europeiske sentralbanken (ESB) følger etter, og vil gjennomføre intervensjoner i markedet for statsgjeld og private obligasjoner, ifølge TDN Finans.
Intervensjonene gjøres for å sikre dybde og likviditet i de markedssegmenter som er "dysfunksjonelle".
Lover kutt
Andre EU-medlemmer som er i økonomiske vanskeligheter er Spania, Portugal og Irland. Økonomer har beregnet at det vil koste om lag 500 milliarder om disse landene skulle trenge samme hjelp som Hellas har fått.
Hellas ble i forrige uke enig med EU og IMF om et kriselån på 110 milliarder euro.
Både Spania og Portugal gikk mandag med på å sette fart i arbeidet med å redusere budsjettunderskuddene sine for å hindre at de lider samme skjebne som Hellas.
Regjeringen i EU-landene har ifølge Financial Times fått massiv kritikk for den trege responsen på markedsuroen.
USAs president Barack Obama snakket søndag med Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy, og oppfordret til "resolutt handling for å bygge tillit i markedene", ifølge TDN Finans.
Det skriver Wall Street Journal og New York Times mandag.
Oppgang i Asia
Finansministermøtet varte utover natten i et forsøk på å komme til enighet om et krisefond før børsene i Asia åpnet mandag.
Det rakk de ikke, men finansministrene fikk sin «belønning» da euroen steg 2 prosent mot dollaren på det asiatiske markedet i minuttene etter at avtalen ble kjent. Euroen sank i forrige uke til sitt laveste nivå mot dollaren på 14 måneder.
Nikkei-indeksen på børsen i Tokyo steg 0,9 prosent få minutter etter at EU presenterte krisefondplanene.
Klokken 07 norsk tid, en time før Tokyo-børsene stenger, er Nikkei-indeksen opp 1,33 prosent. Frem mot børsslutt ble stemningen stadig bedre og oppgangen endte til slutt på 1,60 prosent til 10.530,70 poeng.
Får dollarhjelp
IMF-direktør Dominique Strauss-Kahn roste EU for beslutningen som er truffet.
– Dette er kraftige tiltak som vil bidra til å styrke stabiliteten i den globale økonomien. Å få offentlige finanser ned på et bærekraftig nivå, er nøkkelen til å gjøre den europeiske økonomien sunn igjen, sier Strauss-Kahn.
Finansministrene i både G7- og G20-gruppen hilser også EUs krisefond velkommen. Sentralbankene i USA, Storbritannia, Sveits og Canada har samtidig tilbudt seg å sørge for at det ikke oppstår knapphet på dollar i det europeiske markedet, opplyser ECB.
Den japanske sentralbanken har lignende tiltak oppe til vurdering.
Les også: Leder DN: På etterskudd
Tyskland vil ha krisefond på 500 mrd
- En kamp mot ulveflokker
Stoltenberg frykter eurokrise blir stor
Sliter med å overbevise markedene
Spår et nytt ragnarok
