– Norge har vært et stille sted, men jeg holder meg travel ved å involvere meg i for mange prosjekter, sier Mohammad Al Mouallem (25).

I 2014 fullførte han bachelorgraden sin ved Arab International University i Syria. Noen måneder senere ga FN opp å telle dødstallene i landet.

Borgerkrigen har rast i fem og et halvt år nå.

Syrian Centre for Policy Research estimerte i februar i år at omkring 470.000 mennesker har mistet livet i Syria, og at 1,9 millioner er blitt skadet. Det tilsvarer tilsammen 11,5 prosent av hele den syriske befolkningen.

Samtidig gjør befolkningen hva den kan for å leve som normalt. Reuters rapporterte tidligere i år om hvordan antallet barer i Damaskus er på vei opp. Hovedstaden har vært utsatt for bombing i forstedene, men skjermet for de verste krigshandlingene.

I februar 2014 deltok Al Mouallem på Startup Weekend Damascus, et treff for oppstartsbedrifter, ingeniører og teknologer. Der våknet interessen for oppstartsbedrifter.

Planen var å ta en mastergrad i Wien, men han fikk ikke fornyet pass. Valget ble påkrevd militærtjeneste eller å flykte. Al Mouallem valgte det siste og nådde Norge i januar 2015.

Bygger reklameteknologi

På dagtid jobber Al Mouallem nå med programvareutvikling i et selskap som leverer panteautomater for Tomra.

På fritiden driver han arbeidet med å starte opp sin egen teknologibedrift.

Ideen er Vascular.io, et lokasjonsbasert markedsføringsverktøy, hvor bedrifter kan bruke Al Moallems teknologi til å tilby deg kuponger eller andre reklametilbud idet du befinner deg i nærheten av butikken deres.

Al Mouallem er nå også deltager i Gründersjansen, et program i regi av Asker Næringsråd hvor gründere kobles med mentorer i næringslivet.

I mai var prototypen ferdig. Venner og familie har spyttet inn nok penger til at han kan betale for utviklingsarbeidet, som gjøres av tre bekjente av Al Mouallem fra universitetet i Damaskus.

De befinner seg fortsatt i det krigsherjede landet.

– Vi håper å kunne ta produktet ut i markedet her og i Midtøsten – og så globalt. Men det er for tidlig å si, sier Al Mouallem.

Flere innvandrere er gründere

Cirka 15 prosent av den norske befolkningen er innvandrere. Men 22 prosent av alle som etablerte et personlig eid foretak i Norge i 2014, var innvandrere, viser tall fra SSB.

– I hovedtrekk så vil jeg vil si at det er noe høyere representasjon av innvandrere blant gründere enn nordmenn generelt, sier førstekonsulent Kristin Johansen i SSB.

Regiondirektør Eva Khan (48) i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet forklarer overrepresentasjonen med to faktorer:

  • Veien inn i det ordinære arbeidslivet kan være lengre for innvandrere.

– Mange får ikke jobb innenfor bransjen hvor de har kompetanse og prøver derfor å stå på egne ben.

  • Kontakter til hjemlige markeder ender ofte i gründerideer.

Import av lokale produkter som klær eller mat er for eksempel gjennomgående eksempler blant gründerbedrifter startet av innvandrere, forteller Kahn.

Statistikken fra SSB er heller ikke dekkende for den type bedrift Al Mouallem har startet, men dekker kun personlige eide foretak, som gjerne er små bedrifter med bare én eller få ansatte.

Smågründere

For aksjeselskap finnes det ingen tilsvarende tall på innvandreres representasjon.

I Gründersjansen-programmet er tolv innvandrere bosatt i asker med. Stort sett handler ideene om å starte små og mellomstore bedrifter som budbilfirma, privatklinikk, klesbutikk eller lignende.

Men noen har i likhet med Al Mouallem større planer.

Ekteparet Monzer Falaha (37) og Yeman Maher Hayder (32) er fra Aleppo i Syria og kom til Norge i henholdsvis 2014 og 2015. Begge er utdannet som farmasøyter. Monzer drev apotek, mens Yeman var salgsleder for et farmasøytselskap i Syria.

Nå vurderer de flere forretningsideer i Norge, blant annet å starte et selskap som skal kunne drive kjøp og salg av råvarer til farmasiindustrien.

Fikk kritikk for innvandrerutspill

– Hvis jeg ikke finner en ordinær jobb for mitt yrke, skal jeg uansett jobbe. I Alta jobbet jeg i et vaskefirma da vi kom på asylmottaket. Jeg vasket dørkarmer. Det er uansett bedre enn å sitte stille, sier Falaha.

I november ifjor ble det debatt etter at Anita Krohn Traaseth skrev på DNgründer at «flyktningstrømmen til Norge er en stor mulighet» for Gründer-Norge.

– Jeg mener man lurer seg selv hvis man skal gå rundt og gi et bilde av at syriske flyktninger som kommer hit skal starte Petter Smart-bedrifter og veksteventyr, sa partner Markus Reitan (27) i Frontier Group, et selskap som rådgir oppstartsbedrifter i Stockholm og Oslo. Reitan, som også har skrevet en rekke artikler for det liberalkonservative tidsskriftet Minerva, mente det var en «vesensforskjell på innvandrere generelt og flyktninger fra krigssoner som er det vi mottar i dag».

– Man kan alltids ha unntak, men det er vanskelig å se hvem som er tjent med å male et slikt rosenrødt bilde av virkeligheten, sa Reitan.

Traaseth svarte med å si at «det er fullt mulig å gå fra å være flyktning til å utøve vekstmirakler».

Små, men viktige

Khan i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet gir Reitan rett i at vekstbedrifter startet av innvandrere er unntaket.

– Vi har ikke noen komplett statistikk på det, men vi kjenner ikke til veldig mange eksempler på innvandrere som starter vekstbedrifter i Norge. Det er likevel en del gründere innenfor IKT-bransjen som har markert seg skikkelig, sier hun.

Men også de små bedriftene kan ha stor betydning, også for integreringen, mener Kahn.

– Veldig mange av dem som etablerer bedrifter i de små kommunene ender opp med å spille enn større rolle enn i storbyene, fordi de skaper viktige arbeidsplasser for flere, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.