Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Mohammed Al Mouallem flyktet fra Syria, og endte i Norge i januar 2015. I 2016 deltar han i Gründersjansen i regi av Asker Næringsråd. Alle foto: Fredrik Bjerknes
Mohammed Al Mouallem flyktet fra Syria, og endte i Norge i januar 2015. I 2016 deltar han i Gründersjansen i regi av Asker Næringsråd. Alle foto: Fredrik Bjerknes les mer

Teknologi

Koder norsk programvare fra Syria

Mohammad Al Mouallem bygger it-selskap i Norge. Programmeringen blir gjort av venner fra universitetet i Damaskus, som fortsatt befinner seg i det krigsherjede Syria.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Norge har vært et stille sted, men jeg holder meg travel ved å involvere meg i for mange prosjekter, sier Mohammad Al Mouallem (25).

I 2014 fullførte han bachelorgraden sin ved Arab International University i Syria. Noen måneder senere ga FN opp å telle dødstallene i landet.

Gründersjansen

  • Gründerprogram for innvandrere i regi av Asker Næringsråd.
  • Tolv innvandrere fra åtte land settes sammen med mentorer fra næringslivet i Asker for å få hjelp til å utvikle sine forretningsideer.
  • Gründerideene spenner fra ønsket om å starte opp egen budbiltjeneste til planer om store teknologi- og farmasiselskaper.
  • Programmet går fra juni til desember 2016.
  • En av deltagerne, Simohammed Aslaoui, har allerede fått fast jobb på et båtverksted etter at lokalavisen skrev om ham i forbindelse med gründerprosjektet.
  • Gjennomføres med støtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
Vis mer
Borgerkrigen har rast i fem og et halvt år nå.

Syrian Centre for Policy Research estimerte i februar i år at omkring 470.000 mennesker har mistet livet i Syria, og at 1,9 millioner er blitt skadet. Det tilsvarer tilsammen 11,5 prosent av hele den syriske befolkningen.

Samtidig gjør befolkningen hva den kan for å leve som normalt. Reuters rapporterte tidligere i år om hvordan antallet barer i Damaskus er på vei opp. Hovedstaden har vært utsatt for bombing i forstedene, men skjermet for de verste krigshandlingene.

I februar 2014 deltok Al Mouallem på Startup Weekend Damascus, et treff for oppstartsbedrifter, ingeniører og teknologer. Der våknet interessen for oppstartsbedrifter.

Planen var å ta en mastergrad i Wien, men han fikk ikke fornyet pass. Valget ble påkrevd militærtjeneste eller å flykte. Al Mouallem valgte det siste og nådde Norge i januar 2015.

Bygger reklameteknologi

På dagtid jobber Al Mouallem nå med programvareutvikling i et selskap som leverer panteautomater for Tomra.

På fritiden driver han arbeidet med å starte opp sin egen teknologibedrift.

Ideen er Vascular.io, et lokasjonsbasert markedsføringsverktøy, hvor bedrifter kan bruke Al Moallems teknologi til å tilby deg kuponger eller andre reklametilbud idet du befinner deg i nærheten av butikken deres.

Al Mouallem er nå også deltager i Gründersjansen, et program i regi av Asker Næringsråd hvor gründere kobles med mentorer i næringslivet.

I mai var prototypen ferdig. Venner og familie har spyttet inn nok penger til at han kan betale for utviklingsarbeidet, som gjøres av tre bekjente av Al Mouallem fra universitetet i Damaskus.

De befinner seg fortsatt i det krigsherjede landet.

– Vi håper å kunne ta produktet ut i markedet her og i Midtøsten – og så globalt. Men det er for tidlig å si, sier Al Mouallem.

Flere innvandrere er gründere

Cirka 15 prosent av den norske befolkningen er innvandrere. Men 22 prosent av alle som etablerte et personlig eid foretak i Norge i 2014, var innvandrere, viser tall fra SSB.

– I hovedtrekk så vil jeg vil si at det er noe høyere representasjon av innvandrere blant gründere enn nordmenn generelt, sier førstekonsulent Kristin Johansen i SSB.

Regiondirektør Eva Khan (48) i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet forklarer overrepresentasjonen med to faktorer:

  • Veien inn i det ordinære arbeidslivet kan være lengre for innvandrere.

– Mange får ikke jobb innenfor bransjen hvor de har kompetanse og prøver derfor å stå på egne ben.

  • Kontakter til hjemlige markeder ender ofte i gründerideer.

Import av lokale produkter som klær eller mat er for eksempel gjennomgående eksempler blant gründerbedrifter startet av innvandrere, forteller Kahn.

Statistikken fra SSB er heller ikke dekkende for den type bedrift Al Mouallem har startet, men dekker kun personlige eide foretak, som gjerne er små bedrifter med bare én eller få ansatte.

Ekteparet Monzer Falaha (37) og Yeman Maher Hayder (32) er fra Aleppo i Syria og kom til Norge i henholdsvis 2014 og 2015. Begge er utdannet som farmasøyter. Monzer drev apotek, mens Yeman var salgsleder for et farmasøytselskap i Syria. Nå ønsker de å starte et selskap som skal kunne drive kjøp og salg av råvarer til farmasiindustrien.
Rebiha Benlatreche (56) var overlege i Algerie og kom til Norge for å gifte seg i 2003. Siden har hun jobbet ved sykehus i blant annet Oslo, Drammen, Volda og Arendal. Nå vil hun begynne privat praksis, og i første omgang leie seg ut som frilanser til andre private klinikker. – Da jeg giftet meg, ble planen om å starte min egen bedrift lagt på hyllen. Nå er det endringer i livet mitt som gjør at det er aktuelt igjen, sier Benlatreche.
Wei Cai (34) jobbet i flere år som leder for markedsføring i Asia i storkonsernet ABB og har bodd i Norge siden 2007. Da hun fikk sitt første barn i 2012 oppdaget hun hvor dyre barneklær er i Norge. Nå er hun i mammapermisjon med sitt andre barn og har startet opp en nettbutikk spesialisert på annenhåndssalg av barneklær og -utstyr. Å få gjort avtaler er vanskelig om man ikke snakker norsk flytende, ifølge Cai.
Marilia Vieria (28) giftet seg med en norsk mann og kom til Norge i desember ifjor. I Brasil jobbet hun først som teknikker innen byggkonstruksjon og drev så en dameklærbutikk. I Norge slet hun med å finne klær i riktig stil og form. Det ble til en idé om en kulturell motebutikk. – Det er ikke så mange brasilianere her i landet, men det er omkring 200.000 muslimer her. Nå jobber hun med å opprette en nettbutikk med dameklær innen muslimsk mote.
Kiran Vasant Pawar (36) og Amol Shriwardhankar (40) vokste opp ti minutter fra hverandre i Mumbai i Inda, men møttes først for seks måneder siden. Shriwardhankar har vært i Norge siden 2007 og mistet jobben som ingeniør i Aker Solution da oljesmellen traff Norge i 2014. Pawar var mellomleder i et forsikringsfirma i India, men har ikke fått jobber innen sitt felt i Norge, hvor han har vært siden 2012. Han jobber han deltid i Norpost. Nå ønsker de to å starte et transportfirma sammen.
Kiran Vasant Pawar (36) og Amol Shriwardhankar (40) vokste opp ti minutter fra hverandre i Mumbai i Inda, men møttes først for seks måneder siden. Shriwardhankar har vært i Norge siden 2007 og mistet jobben som ingeniør i Aker Solution da oljesmellen traff Norge i 2014. Pawar var mellomleder i et forsikringsfirma i India, men har ikke fått jobber innen sitt felt i Norge, hvor han har vært siden 2012. Han jobber han deltid i Norpost. Nå ønsker de to å starte et transportfirma sammen.

Smågründere

For aksjeselskap finnes det ingen tilsvarende tall på innvandreres representasjon.

I Gründersjansen-programmet er tolv innvandrere bosatt i asker med. Stort sett handler ideene om å starte små og mellomstore bedrifter som budbilfirma, privatklinikk, klesbutikk eller lignende.

Men noen har i likhet med Al Mouallem større planer.

Ekteparet Monzer Falaha (37) og Yeman Maher Hayder (32) er fra Aleppo i Syria og kom til Norge i henholdsvis 2014 og 2015. Begge er utdannet som farmasøyter. Monzer drev apotek, mens Yeman var salgsleder for et farmasøytselskap i Syria.

Nå vurderer de flere forretningsideer i Norge, blant annet å starte et selskap som skal kunne drive kjøp og salg av råvarer til farmasiindustrien.

Fikk kritikk for innvandrerutspill

– Hvis jeg ikke finner en ordinær jobb for mitt yrke, skal jeg uansett jobbe. I Alta jobbet jeg i et vaskefirma da vi kom på asylmottaket. Jeg vasket dørkarmer. Det er uansett bedre enn å sitte stille, sier Falaha.

I november ifjor ble det debatt etter at Anita Krohn Traaseth skrev på DNgründer at «flyktningstrømmen til Norge er en stor mulighet» for Gründer-Norge.

– Jeg mener man lurer seg selv hvis man skal gå rundt og gi et bilde av at syriske flyktninger som kommer hit skal starte Petter Smart-bedrifter og veksteventyr, sa partner Markus Reitan (27) i Frontier Group, et selskap som rådgir oppstartsbedrifter i Stockholm og Oslo. Reitan, som også har skrevet en rekke artikler for det liberalkonservative tidsskriftet Minerva, mente det var en «vesensforskjell på innvandrere generelt og flyktninger fra krigssoner som er det vi mottar i dag».

– Man kan alltids ha unntak, men det er vanskelig å se hvem som er tjent med å male et slikt rosenrødt bilde av virkeligheten, sa Reitan.

Traaseth svarte med å si at «det er fullt mulig å gå fra å være flyktning til å utøve vekstmirakler».

Små, men viktige

Khan i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet gir Reitan rett i at vekstbedrifter startet av innvandrere er unntaket.

– Vi har ikke noen komplett statistikk på det, men vi kjenner ikke til veldig mange eksempler på innvandrere som starter vekstbedrifter i Norge. Det er likevel en del gründere innenfor IKT-bransjen som har markert seg skikkelig, sier hun.

Men også de små bedriftene kan ha stor betydning, også for integreringen, mener Kahn.

– Veldig mange av dem som etablerer bedrifter i de små kommunene ender opp med å spille enn større rolle enn i storbyene, fordi de skaper viktige arbeidsplasser for flere, sier hun.

 
Gasellene Teknologi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.