Jeg ble født i 1971. Samme året som da De Ti Oljebud ble lansert, en prinsipperklæring for norsk oljepolitikk, fundamentet som har gitt oss de siste 44 årene med Nordsjøen som en av verdens mest spennende inkubatorer.

En konsekvens av så gode tider i så mange år, vår unike særstilling, er at min generasjon ikke vet hva en krise er. Vi har aldri vært med på en nasjonal omstilling.  Det største vi har opplevd er dotcm, dotkonk og dotcomeback på begynnelsen av 2000-tallet, samt en finanskrise i 2009 som vi så vidt merket.

 

I 2014 våknet vi.

Ikke bare av halverte oljepriser, men en global klimakrise. Vi begynte også å se de store konsekvensene av den digitale revolusjon. Arbeidsledigheten øker i Norge, usikkerheten øker og svarene på hva vi skal leve av er ikke klare.

Det eneste vi vet, er at norsk økonomi må bli mer diversifisert fremover, det er flere næringer som må bidra. Det er ikke en næring som skal erstatte oljen, og oljen er skuldrene vi står på, og den skal også videreutvikles.

I 2015 mobiliserte vi.

Etter ti år med seminarer om «Hva skal vi leve av etter oljen», gikk vi fra seminarer til workshops med teamet «Nye Muligheter».

I forrige uke lanserte Regjeringen Gründerplanen, en første omforent plan for entreprenøskap, på åpningen av Oslo Innovation Week, Norges største innovasjons- og entreprenørskapsarrangement.

Stikkordene for Gründerplanen er: enklere tilgang på kapital, kompetanse og kultur. Regjeringen vil bruke mer enn 400 millioner kroner på å gjøre Norge til et bedre gründerland.

Er planen komplett? Overhodet ikke. Den gjenspeiler det enhver gründerplan gjør, den skal være i endring, kontinuerlig og utvikles etter hvert som vi utvikler oss.

Det viktigste med denne planen er at vi har fått en begynnelse på en omforent nasjonal satsning. Politikerne har satt det på agendaen, slik de gjorde i 1971, for oljen.

Denne planen handler om mer enn penger til mer pengefond, den handler om å bygge kompetanse, dra i samme retning, gi selvtillit og energi til neste generasjoner som vil skape og å øke muligheten for å skape flere vekstbedrifter med internasjonalt fokus. Det må det trenes på. Det må vi ha en kultur for. Norge kan bare konkurrere på kunnskap og kvalitet.

Norges nye særstilling skal settes på kartet som en internasjonal startup- og innovasjonsnasjon.

Mange sier at vi er en umoden startup-nasjon, at vi henger etter og ikke har laget det samme som svenskene og finnene. Det er lett å forklare. Vår inkubator har vært og er fortsatt Nordsjøen, med fokus på høyteknologiske løsninger business to business, en inkubator de fleste land misunner oss.

Men vi har flere landbaserte inkubatorer å by på i fremtiden, vi har bioøkonomien, vi har helse, vi har finans, teknologi, reiseliv og en rekke andre kreative næringer som står i kø og vil bli sett for sitt potensial og bidrag.

For tre år siden var de fleste artikler om gründere preget av røde tall og konkurser. Overskrifter som «Pyselandet», «Norge er en sinke på innovasjon».

Slik er det ikke lenger. I dag kan vi lese om suksessfulle gründerselskaper med spennende innovasjoner nesten hver eneste dag. Ofte på forsiden, og ofte over flere sider.  En stor takk til norsk media og enkelte journalister som virkelig løfter tematikken med andre vinklinger enn «Han gjorde ei kule og tjente xx, hun er en taper som gikk konkurs osv.».

På Oslo Innovation Weeks siste dag kom nyheten om at en av våre for tiden «hotteste» startups Unacast inngår samarbeid med en av våre andre norske, etablerte suksesshistorier, nemlig Opera.

Et godt eksempel på hva vi vil og må se mer av i fremtiden, partnerskap mellom tunge sterke aktører og nye innovative selskaper.

Det er slike rollemodeller vi trenger flere av. Vi må ikke sette fokus på oppstartsselskaper opp mot behovet for endring i etablerte bedrifter og næringer. Vi må gjøre det sammen og de har ulike oppgaver. Evne til samarbeid er nøkkelordet og fremtidens viktigste konkurransefortrinn.

Endelig får vår generasjon vist hva vi duger til, endelig får vi være med å legge premissene for neste generasjoner. Vi må skape mer, kreve mindre og gi fra oss privilegier generasjonen før oss har tatt for gitt. Premissene er de samme som i 1971, hardt arbeid, fokus, samarbeid og troen på at det er mulig.

Og vi har bærekraft som DNA, det handler om en ting: «Du skal etterlate gården din til neste generasjon i bedre forfatning enn du selv overtok den».

Lager aksjeanalysens Spotify

I serien «DNs Pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.

Måten aksjeinformasjon og aksjeanalyser deles på i dag er gammeldags, dyr og lite oversiktlig, mener gründerne bak Islero. De forsøker å lage aksjeanalysenes svar på Spotify – en nettplatform hvor investorer og småsparere kan abonnere på analyser og aksjetips.

Lager aksjeanalysens Spotify
I serien «DNs Pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.
01:23
Publisert:

Sjokkerende lave tall: Kvinneandel på 0,99 prosent blant norske teknogründere

Gründerblogg: Derfor bør din neste idé IKKE være en app(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.