Kahoot-gründer Johan Brand (35) har vært med på oppstartsselskaper både i USA, London og hjemme i Norge. Før han traff blink med quiz-tjenesten Kahoot, var han med på flere prosjekter han selv omtaler som spektakulære flopper.
- Du skal ikke bli skutt for å prøve, sier Brand.
Ikke alle gründerhistorier er suksesshistorier. I en artikkelserie på DNgründer forteller en rekke gründere om hvordan de feilet tidligere i karrieren, og hva de lærte av det.
- Jeg var med på mange prosjekter før Kahoot tok av. Mitt tips til de som ønsker å bli gründere er å ta en jobb i et gründerselskap. Selv hadde jeg muligheten til å jobbe med idéen som senere ble Kahoot samtidig som jeg var med på å utvikle andres idéer, og fikk lære mye av det, sier han.
Norsk mobilkonkurs
Tidlig i karrieren ble Brand hyret inn for å være med å bygge opp det norske mobilselskapet Magcom. Selskapet ble startet i 1999, og ville bygge opp en revolusjonerende mobiltelefon. Selskapet la produksjonen til Norge, lagde telefonen i magnesium for å hindre stråling til hodet og brukte operativsystem og nettløsninger som var langt foran sine nærmeste konkurrenter på den tiden.
- Jeg ble leid inn som konsulent i selskapet, som var en skikkelig spektakulær norsk flopp. Men det var dritkul teknologi, som lå langt forut sin tid, sier Brand.
Magcom fikk med amerikanske investorer på laget, og hadde et håp om å revolusjonere mobilbransjen. Men en mobiltelefon til 8.000 kroner i utsalgspris og store produksjonsproblemer førte til at kun 1.000 telefoner endte opp på markedet før selskapet gikk konkurs i 2001.
- Jeg var i rommet da de signerte en investeringsavtale for 100 millioner kroner. Men så begynte ting å harke, og da blir det viktigste for de utenlandske investorene å redusere tapene på kort sikt, på bekostning av langsiktig strategi og norske arbeidsplasser, sier Brand.
Selskapet så seg nødt til å slå seg selv konkurs, etter at eierne ikke ønsket å pumpe mer penger inn i selskapet.
- Store deler av norsk presse var imot Magcom, løgner ble spredt, og det det dukket opp rettssaker på siden av det igjen. Det var janteloven på høyeste nivå, sier Brand om tiden i selskapet.
Han lot seg påvirke av Magcom-konkursen.
- Gjennom hele prosessen der, så våknet det noe inni hodet mitt. Da sluttet jeg på BI, og valgte å studere kunst istedenfor. Magcom-nedturen ga meg et klarsyn på hva slags type investorer jeg synes er bra, sier han.
Ønsker prinsipp-investorer
I sommer avsluttet Kahoot en toårig investeringsrunde der selskapet hentet inn 6,5 millioner dollar, som utgjør omtrent 55 millioner kroner etter dagens kurs. Pengene ble hentet inn fra gründerne selv, Kahoot-ansatte, Forskningsrådet og profesjonelle investorer. Brand sier selv at Kahoot stiller harde krav til hvem som kan investere i selskapet.
- For å investere i Kahoot må du ta en rolle i selskapet. Du må enten jobbe her, rådgi eller sitte i styret. Vi vil ha folk som er interessert i prinsippene våre, sier Brand.
Han reiser i disse dager rundt i en rekke byer i Europa og USA for å møte potensielle investorer til Kahoots neste investeringsrunde.
Fra kunstskole til spillutvikling
Etter å ha fullført studiene i kunstfotografi i den skotske byen Edinburgh begynte han på entreprenørutdanning i Norge.
Gjennom utdanningsprogrammet dro Brand til Boston i USA, der han jobbet i tre måneder i et spillselskap. Heller ikke der oppnådde han suksessen han ønsket.
- Selskapet var utrolig kult, og hadde muligheten til å bli kjøpt opp av Sony og Microsoft. Selskapet hadde alt mulig potensiale, men feilen i det selskapet var at hun som startet det, ikke solgte seg ut når hun kunne. Sjefen i selskapet endte med å drive det selv, og så nok i senere tid at hun kunne makset ut potensialet i selskapet ved å selge det videre, sier Brand.
Finanskrise-konkurs
I 2007 var USA-oppholdet over og Brand fullførte entreprenørutdanningen. Han dro til London, der han ble med i det han selv så på som en lovende oppstartsbedrift.
- Da jeg kom til London ble jeg satt i kontakt med sjefen for et kommunikasjonsselskap, som skulle starte en ny digital satsing. Han ansatte meg på stedet, og jeg ble med som ansatt nummer tre i det nye selskapet, forteller Brand.
Etter kort tid ble mannen som ansatte han sparket, og Brand fikk muligheten til å ta over satsingen på egenhånd.
- Selskapet gikk kjempebra i en periode, så skjedde det en del ting, og alt gikk til helvete, forteller han.
I 2008 slo nemlig finanskrisen inn for fullt. Børskollapsen i USA spredte seg over hele verden, og London var en av byene som ble truffet hardest. Selskapet Brand var involvert i gikk under like etter.
- Vi hadde gjort oss alt for avhengig av én kunde, som ble truffet hardt under finanskrisen. Selskapet jeg jobbet i, gikk da konkurs, forklarer Brand.
- Når selskapet du er med å bygge opp går konkurs og du sitter alene i London, synes du verden er ganske tøff. Men vi kan ikke skylde på finanskrisen, det var helt klart noe vi gjorde feil. Det var jo mange selskaper som overlevde finanskrisen, forteller Kahoot-gründeren.
Kahoot-suksess
Brand ble etterhvert satt i kontakt med gründermiljøet ved NTNU i Trondheim, og ut fra den koblingen vokste selskapet Kahoot frem.
Selskapet lager gratis quiz og spill for læring og utdanning, og har i dag omtrent 50 millioner brukere over hele verden. Kahoot hevder selv at disse læringsverktøyene alltid vil være gratis, og har ofte blitt møtt med skepsis rundt hvordan selskapet skal tjene penger.
- Vi har alltid sagt at inntjeningen ligger «beyond the classroom», og det vi jobber med nå er å etablere vår tilstedeværelse utenfor klasserommet, sier Brand.
Han opptrår ubekymret når han snakker om inntjeningspotensialet i selskapet.
- Hvis du har klarer å vise et stort nedslagsfelt så vil du tjene penger, det er en naturlig konsekvens, sier Brand, og legger til at han ikke ønsker at pengene skal være hovedmotivasjonen i Kahoot.
- De som kommer til Kahoot for å bli rike får ikke jobbe her. Det kan hende du blir rik som en konsekvens av det, men hvis det er motivasjonen, da er det mange andre jobber der ute som passer deg bedre, sier han.
Har du tips til gode gründerhistorier? Ta kontakt med DNgründer på tips@dn.no.
Nå skal alle kunne booke sitt private band
I serien «DNs Pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.
Hvor finner du artistene som er flinke nok til å kunne spille i bryllupet ditt, men samtidig ukjente nok til at du kan ta deg råd til dem? Inspirert av delingsøkonomien vil Lydelig vil koble usignerte artister med spillejobber.
Les mer her.
Kim kjører Uber, leier ut rom på Airbnb og har startet et vaskeselskap uten ansatte
Sjokkerende lave tall: Kvinneandel på 0,99 prosent blant norske teknogründere
Gründerblogg: Derfor bør din neste idé IKKE være en app
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.