I 2002 jobbet de svenske barndomsvennene Niklas Adalberth (34) og Sebastian Siemiatkowski (34) sammen på Burger King i etterdønningene av dotcom-boblen. 13 år senere styrer Siemiatkowski et selskap verdsatt til 2,25 milliarder dollar (19,58 milliarder kroner).
De to startet, sammen med Victor Jacobsson, Klarna ut ifra en idé om en sikker, enkel og fleksibel løsning for kreditt i e-handel.
Med finansteknologi menes teknologi som utfordrer de tradisjonelle finanstjenester for lån, betaling, finansiering og handel. Bitcoins, kompisbanker og Vipps er eksempler.
Finansteknologi er en av de raskest voksende investeringssektorene i verden. Fra 2013 til 2014 tredoblet investeringsnivået seg og ikke noe sted går det raskere enn i Europa, ifølge Accenture.
Les mer om delingsøkonomi og hva som rører seg i Gründer-Norge på DNgründer.
Norge under radaren
London er fortsatt maktsentrumet for finansteknologi i Europa med flere investeringer enn resten av Europa tilsammen – men Norden snakkes om som den ene klare utfordreren.
Da Business Insider i oktober listet opp de tolv mest spennende finansteknologiselskapene i Norden, var det bare ett problem: Ingen av dem var norske.
– Jeg har helt ærlig aldri hørt om et norsk selskap. Jeg ante ikke at det fantes, sier teknologidirektør Yuval Samet (33) i Klarna.
Norge har minst et dusin oppstartsbedrifter innen Fintech, kontrer partner Tor Bækkelund i Startup Lab i Oslo.
– Min teori er at Sverige har mer forbrukerorienterte produkter, noe Sverige og Finland historisk har vært veldig flinke på. Vår historie er industri; industriprodukter er ikke så sexy og handlene skjer gjerne mellom bedrifter. Da blir det vanskeligere å få omtale, sier han.
Men foruten Zwipe, som Dagens Næringsliv tidligere har skrevet om, er det få av selskapene som er kommet langt i veksten. Norske Dsafe har også fått en del oppmerksomhet, men ble i september kjøpt opp av sin svenske storebror Bambora.
– Norge kommer, absolutt. Vi ligger bare noen år etter, sier Bækkelund.
«Finnes ingen historie i Norge»
– I Sverige har vi briljante ingeniører, pengene strømmer inn og en lang rekke talenter på vei ut av eksisterende selskaper. Jeg ser ingen grunn til at Norge heller ikke skulle kunne gjøre det, sier Samet.
Før han drar på det og legger til:
– Men dere er alle millionærer, så det er klart det er vanskelig å ha appetitten.
– Israels historie har alltid handlet om overlevelse. I det finnes det også et entreprenøretos. Jeg tror ikke det finnes en slik historie å fortelle i Norge, sier Samet.
Har bankene en fremtid?
Klarna annonserte for to uker siden at de setter fart mot USA for å ta opp kampen mot verdens største kredittkortselskaper.
Et spørsmål mange stiller seg, er om de tradisjonelle bankene og finansinstitusjonene vil bestå i møte med det noen kaller en finansteknologisk revolusjon. Financial Times spurte i forrige uke om det ikke heller bare blir slik at nye, unge selskaper plukkes opp og lærer seg å samarbeide med de etablerte makthusene. Samet kaller det en evolusjon heller en revolusjon, men ser en lobbykrig i emning og spår at bankene skal få det tøft.
– Noen av dem vil øke innovasjonstakten, men det blir vanskelig for dem å vinne. De vil kanskje ikke forsvinne, men heller oppleve hva telekomtilbyderne opplevde: å bli redusert til en «dumb pipe» (når du bare tilbyr en enkel tjeneste for overføring eller lagring og resten av forretningsmodellen blir tatt fra deg journ.anm.). Kanskje blir bankene i fremtiden kun et hvelv.
Alle håndproteser lages for voksne, rike menn
Det vil gründerne i Hy5 gjøre noe med.
I serien «DNs pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.
Les mer her.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.