Snacks av laksenæringens luseproblem.
Rognkjeksen spiser lakselus som snacks og kan bli et bra middel i kampen mot lusene.
01:14
Publisert:
– Den er jo så søt, rognkjeksen. De er veldig artige og sosiale fisker. Rognkjeksen ser på lakse­lusa som snacks. Den snapper etter lusa for å ha det gøy.

Det sier veterinær Karoline Skaar Amthor (31), og tar opp en blåturkis fisk, en rognkjeks, fra de røde merdene ved Solfjellsjøen.

Hun lærer oppdrettere hvordan de skal få rognkjeksen til å være glad og fornøyd, slik at den spiser mer lakselus.

– Rognkjeks er søte og artige å jobbe med, sier Karoline Skaar Amthor, veterinær i Letsea.
                  Alle foto: Marius Fiskum
– Rognkjeks er søte og artige å jobbe med, sier Karoline Skaar Amthor, veterinær i Letsea. Alle foto: Marius Fiskum

Holder kurs

– Det er stappfulle hus på kurs om lus. Det er ekstremt stor interesse fra flere store selskaper. Marine Harvest sender alle sine teknikere, sier hun.

Amthor fra Asker tok veterinærutdannelse i Oslo og «jobbet blant annet med ku på Gol» før hun tok master i entreprenørskap og innovasjon med oppdretts­næringen i fokus.

– Jeg synes kommersialisering er kjempespennende, så jeg flyttet hit på grunn av jobben. I oppdrettsnæringen er det fullt av aktivitet i grensesnittet mellom forskning og kommersiell virksomhet. Det er veldig gøy å jobbe med forskning som er anvendelig for bedriftene, sier Amthor.

– Det er ungene til Karoline, sier Kristian Johnsen (46), administrerende direktør i Letsea, om de mange tusen rognkjeksene som svømmer under bena på ham i 120 merder i Norges største forsøksstasjon for fisk.

Mellom svaberg og holmer i havet på øya Dønna utenfor Sandnessjøen har helgelendingene i forskningsselskapet Letsea gjort suksess med 10.000 kvadratmeter forsøksmerder.

Miljøvennlig laks

Selskapet jobber med bærekraftig utvikling av havbruksnæringen og økte fra 2013 til 2014 inntektene fra 24 til 90 millioner kroner og antall ansatte fra 16 til 28. Veksten kommer fra anvendt forskning på rognkjeks og kommersielle fullskalaforsøk for mer miljøvennlig lakseoppdrett.

– Vi merker at det går godt i oppdrettsnæringen. De ønsker å bruke penger på å bli bedre, og vi lever av forskningen de betaler, sier Johnsen.

Kundene er store fôrselskaper som Skretting, Ewos og Biomar og oppdrettere som Lerøy, Marine Harvest, NRS og Grieg.

Johnsen gir de ansatte æren for selskapets vekst. Han har nesten doblet antall ansatte på ett år, og ansatt forskere med spisskompetanse på oppdrett.

– Jeg elsker min jobb. Min pasjon er havbruk. Det er midt i blinken å kombinere anvendt forskning og praksis. Det er en stor glede når vi leverer gode og troverdige resultater til kundene. Det er en ekstra glede, sier Cecilia Vargas.

Hun er en av de nyansatte i Letsea og ansvarlig for gjennomføringen av selskapets forskningsprosjekter. Hun utdannet seg som ingeniør i akvakultur i hjembyen Lima i Peru, arbeidet noen år med oppdrett i Japan, før hun tok doktorgrad i Norge på steril (triploid) oppdrettsfisk og fikk jobben som forskningsleder i Sandnessjøen.

Syv søstre

– I sommer var jeg på to topper på fjellkjeden De syv søstre. Neste sommer er målet å gå alle syv toppene. Så er det en sosial gjeng på jobb. Julelunsjene og sommerfestene på jobben er utrolig morsomme, smiler Vargas bredt, som synes overgangen fra ti millioner innbyggere i Lima til 7000 i Sandnessjøen ikke er så stå stor.

Administrerende direktør Kristian Johnsen snakker med veterinær Karoline Skaar Amthor. Letseas forskningsstasjon (bildet til høyre) på Dønna utenfor Sandnessjøen på helgelandskysten.
Administrerende direktør Kristian Johnsen snakker med veterinær Karoline Skaar Amthor. Letseas forskningsstasjon (bildet til høyre) på Dønna utenfor Sandnessjøen på helgelandskysten. (Foto: Marius Fiskum)
Selskapet fikk mange søkere til jobbene ute i havgapet, og Johnsen sier han «er glad for at vi fikk tak i de rette folkene». Selskapet har syv ansatte med mastergrad og én med doktorgrad, og satser på å vokse videre med flere fullskalaforsøk for oppdrettsnæringen.

– Vi har tapt og tjent mye penger på storskala. Storskala er en risiko, men er også vår styrke. Det er ingen andre som gjør det. Det er mye forskning i oppdrettsnæringen, men få prosjekter som tas fullt ut og testes kommersielt i fullskala, slik vi gjør, sier styreleder Per Kristian Nordøy i Letsea.

«Må bare gi gass»

Letsea-sjef Johnsen mener jobben for oppdrettsnæringen går ut på «å lete etter de små marginene på noen øre her og der» for å gjøre selskapene bedre og mer lønnsomme.

– Vi må bare gi gass, se mulighetene og kjøre på. Med noen millioner tonn blir noen øre per kilo fort penger, sier han.

Administrerende direktør Kristian Johnsen snakker med veterinær Karoline Skaar Amthor. Letseas forskningsstasjon (bildet til høyre) på Dønna utenfor Sandnessjøen på helgelandskysten.
Administrerende direktør Kristian Johnsen snakker med veterinær Karoline Skaar Amthor. Letseas forskningsstasjon (bildet til høyre) på Dønna utenfor Sandnessjøen på helgelandskysten. (Foto: Marius Fiskum)
Selskapet ble etablert i 2001, og eies av det nordnorske investeringsfondet Kap Nord Fund (51 prosent), Biomar (34 prosent) og det lokale oppdrettsselskapet Ecomarine (15 prosent).

Karoline Skaar Amthor er glad for at hun tok turen til Sandnessjøen.

– Det har gått over all forventning Jeg fikk med meg kjæresten opp. Var spent. Men det er utrolig deilig å jobbe her ute. Det er fint selv i dårlig vær, da er det bare å ta på seg oljehyre, sier Amthor, og legger rognkjeksen varsomt ned i vannet.

Rognkjeks i produksjonsanlegget til Letsea på Dønna.
Rognkjeks i produksjonsanlegget til Letsea på Dønna. (Foto: Marius Fiskum)

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.