– Det er vedtatt i familieråd at Teslaen skal ofres, sier Andreas Thorsheim (35).

Etter fem år i lederstillinger i Schibsted og ett år som produktdirektør i Opera bytter han nå ut millionlønn med gründerdrøm – og bilen til Elon Musk (44) med drømmen til Elon Musk .

Tesla-sjefen Elon Musk (44). Her fra da han ifjor presenterer selskapets nye hjemmebatteri, Powerwall, som skal kunne lade Teslaen – ved hjelp av solceller. Foto: Patrick T. Fallon/Reuters/NTB scanpix
Tesla-sjefen Elon Musk (44). Her fra da han ifjor presenterer selskapets nye hjemmebatteri, Powerwall, som skal kunne lade Teslaen – ved hjelp av solceller. Foto: Patrick T. Fallon/Reuters/NTB scanpix (Foto: Reuters)
Siden 2006 har Musk og hans søskenbarn Lyndon og Pete Rive forsøkt å vende verden mot solenergi gjennom selskapet SolarCity, som i dag verdsettes til litt over 27 milliarder kroner.

Nå tar Thorsheim sikte på å fylle takene på norske boliger med solcellepanel.

Les mer om spennende oppstartsbedrifter på DNgründer, følg oss også på Facebook og Twitter.

Lar deg selge kortreist strøm

Bak det nystartede selskapet Otovo står Thorsheim, it-gründer Simen F. Jørgensen (36) og Andreas Bentzen (40), som i flere år spilte en viktig rolle på teknologisiden i solcelleselskapet Rec.

Forretningsmodellen er enkel:

Otovo betaler i første omgang installasjonen av solcellepanelet. Kunden betaler en fast månedspris basert på installasjonskostanden. Strømmen som blir til overs, kan selges tilbake til strømnettet.

 

– Vi selger det, men du får pengene, sier Thorsheim.

Det gir ikke bare et økonomisk incentiv til å spare strøm, men åpner også for abonnementsavtaler hvor du utelukkende kjøper strøm produsert av dine naboer – «kortreist strøm».

Lignende løsninger finnes allerede i land som Tyskland – hvor omkring 1,5 millioner husholdninger har installert solcellepaneler, ifølge Engineering and Technology Magazine.

Kan ikke bli eneste strømkilde

Solcellepanelene kan samtidig ikke erstatte dagens andre strømkilder fullstendig per nå. Et stort solcelleanlegg, som i snitt produserer 10.000 kwh i året, vil kun dekke halvparten av energiforbruket til det SSB oppgir at gjennomsnittshusholdningen bruker.

Det avgjørende regnestykket for Otovo blir dermed hvorvidt den månedlige abonnementsprisen blir lavere enn summen du kan kutte fra regningen til dagens strømleverandørne, til dagens og morgendagens priser.

God og dårlig timing på samme tid

Der er det x-er og y-er som taler for at Otovo både har valgt det best og verst tenkelige tidspunktet på samme tid.

Det negative:

  • Norge har historiske lave kraftpriser, og analytikerne er nokså samstemte om at prisene skal holde seg lave fremover mot 2020.
  • En historisk svak krone gjør innkjøpsprisene høyere.
  • Dagens prisnivå tilsvarer tilsier at per idag vil det å investere i solceller til huset ikke lønne seg økonomisk alle steder i Norge.

– Bor du i en skyggefull dal, må panelene bli bedre eller strømprisen høyere. Bor du på Østlandet, Sørlandet eller et solrikt sted, er det veldig god lønnsomhet allerede, sier Thorsheim.

Foreløpig har nordmenn også vært kjølig til solceller. Sverige ligger litt foran oss; Danmark ligger langt foran (se grafikk).

Det positive:

  • SolarPower Europe anslår at verden står overfor en tredobling i energiproduksjonen (volum) fra solcellepaneler mellom 2015 og 2019. Verdens tre største markeder – Kina Japan og USA – leder an og sto alene for to tredjedel av veksten i 2014.
  • Historisk sett har prisen på solceller falt med i overkant av 20 prosent hver gang volumet dobles (kjent som Swanson's law).

– Overskuddstrømmen går inn i strømnettet igjen, og vil i prinsippet forbrukes av naboen, forklarer Andreas Bentzen (til venstre). Med Andreas Thorsheim og Simen F. Jørgensen.
– Overskuddstrømmen går inn i strømnettet igjen, og vil i prinsippet forbrukes av naboen, forklarer Andreas Bentzen (til venstre). Med Andreas Thorsheim og Simen F. Jørgensen. (Foto: Per Ståle Bugjerde)
 

  • Det er et politisk klima for klima. Oslo kommune valgte i høst å videreføre og utvide ordningen med subsidier til solceller. Der betaler kommunen 40 prosent av investeringen. Den gevinsten lover Otovo at går rett til forbrukeren.
  • Strømprisene er i ferd med å harmoniseres på tvers av Europa, i takt med at kraftnettene kobles bedre sammen. Når ledende europeiske markeder som Tyskland nå står i en enorm omstilling mot fornybar energi, total utfasing av atomkraft og delvis utfasing av kull- og gasskraft, vil etterspørselen etter kraft i årene fremover kunne øke raskere enn tilbudet, og drive prisene opp.

– De små tingene taler imot oss og de store for oss. Men en trang fødsel har heller aldri vært galt for et oppstartsselskap. De fleste suksesser er startet i nedgangstider, sier Simen Jørgensen.

– Vi kan begynne der hvor solen skinner mest. Og når teknologien blir billigere og bedre..., sier Thorsheim

– ... da kan vi flytte nordover, fullfører Jørgensen.

– Selv i Bergen kan solceller lønne seg. Det er lokale forskjeller, og går du klar av de mest regntunge områdene er det ikke så verst, sier Andreas Bentzen.

Satser sparepengene

Egne sparepenger, salget av en Tesla og investeringer fra styremedlemmene finansierer selskapet i oppstartsfasen. Samtidig planlegger selskapet sin første ordentlige kapitalinnhenting mot sommeren. Gründerne er tilbakeholdne med hvor mye penger selskapet trenger, men de planlagte kostandene gir en viss pekepinn.

Et montering koster i snitt et sted rundt 100.000 kroner. Otovo tar sikte på opp mot 100 monteringer i løpet av det første året. Bare det tilsvarer driftsutgifter på 10 millioner kroner.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.