Norge har behov for at flere investerer mer i norske gründerbedrifter, ifølge Solberg-regjeringen.

Tirsdag ble det klart hvordan Innovasjon Norges ser for seg å løse det problemet.

Næringsminister Monica Mæland varslet i sin gründermelding at regjeringen ville bruke 100 millioner kroner på å sikre at flere private aktører investerer i nye, norske vekstbedrifter.

Pengene går nå inn i en ny pre-såkornsordning.

Du kan lese hele planen her.

En statlig krone for hver private krone – nesten

Såkornsinvesteringer er gjerne den første ordentlige investeringsrunden en bedrift får.

Den enkle forklaringen på den nye ordningen er at private som velger å gjøre slike investeringer, nå skal kunne få matchet sin investering – krone for krone – av Innovasjon Norge.

 Den mer detaljerte forklaringen er at det hele gjøres ved at åtte inkubatorer (arbeidsklynger som utvikler vekstbedrifter) og TTO-er (universitetenes organ for å skape bedrifter og kommersialisere forskningen sin) får tilgang til å søke på halve potten

Engleinvestorer (gründere som investerer i nye gründerselskaper) kan søke på de resterende 50 millionene.

Investeringsnivået er skissert å ligge på mellom én og tre millioner kroner og den første fristen for å søke vil bli en gang i løpet av våren.

Under Agderkonferansen i forrige uke påpekte administrerende direktør Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge (til venstre) nordmenns hang til å investere i Olje og eiendom heller enn nye vekstbedrifter.
Under Agderkonferansen i forrige uke påpekte administrerende direktør Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge (til venstre) nordmenns hang til å investere i Olje og eiendom heller enn nye vekstbedrifter.
 

Konsekvensen av et utmagret marked

At det investeres lite i norske oppstartsbedrifter har skapt et kritisk problem:

Ventureselskapene er de som vanligvis gjør investeringene i tidlig fase. 

Men i et marked med drastisk kapitalunderskudd, har de kunnet lene seg tilbake og vente på at selskapene skal få opp inntjening og vise internasjonalt potensial – mens investeringen fortsatt kan gjøres til en god pris fordi det er lite konkurranse.

Resultatet er en situasjon hvor «pengene hopper mot høyre» og etterlater et voksende tomrom der de tidligste investeringene skal skje (se grafikk).

– Såkornselskapene blir ventureselskaper, ventureselskapene blir private equity-selskaper, og vi får inn særnorske løsninger som såkalte pre-såkornfond. Ingen sår gresset hvor kuene skal beite. Det overlater man til Innovasjon Norge, har direktør for næringsutvikling Fredrik Syversen i IKT-Norge tidligere sagt til DN.

– Venture er blitt snakket ned de siste fem til ti årene, sier Erik Hagen (49) i Viking Venture – her med administrerende direktør Rikke Eckhoff Høvding (33) i Norsk Venturekapitalforening.
– Venture er blitt snakket ned de siste fem til ti årene, sier Erik Hagen (49) i Viking Venture – her med administrerende direktør Rikke Eckhoff Høvding (33) i Norsk Venturekapitalforening. (Foto: Adrian Nielsen)
 

Millioner i milliardhull

Er de 100 millionene altså lokkepenger for å trekke private investorer mot de tidlige investeringene?

– Ja, helt klart sier Daniel Ras-Vidal, seniorrådgiver i Abelia og daglig leder i Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN).

Han er glad for – og har jobbet for – millionene som nå kommer på plass, men har samtidig to kritiske invendinger:

1. Ordningen belønner ikke dem som lykkes.

Ordningen er organisert gjennom at Innovasjon Norge gir et lån som så investeres i selskapet.

Mislykkes bedriften og går under, faller lånet helt enkelt bort. Men lykkes de og blir solgt, skal Innovasjon Norge både ha tilbake lånet og en andel av gevinsten tilsvarende summen de lånte ut.

– De private aktørene får ikke en krone ekstra for å forvalte ordningen og Innovasjon Norges penger. Pengene pløyes rett tilbake i ordningen, sier Ras-Vidal.

– Du mener det kan skape en fare for at det blir færre incentiver for å gjøre det godt?

– Ja, og det er dumt. Man får en mulighet til å doble kapitalen sin, men skaper man en exit (et salg journ.anm.), får man ikke dele oppsiden.

2. 100 millioner kroner løser ikke problemet.

100 millioner høres mye ut. På toppen kommer eventuelle nye private investeringer som ikke vil skjedd uten ordningen.

Men investeringsunderskuddet er sannsynligvis i milliardklassen. Boston Consulting Group anslo ifjor at Norge mangler en milliard kroner for å komme opp på nivå med Sveriges årlige investeringer i oppstartsbedrifter (justert for befolkningstall).

– Jeg vil karakterisere 100 millioner som en god start. Skal man gjøre noe ordentlig, så tror jeg vi trenger mer gjennomgripende grep, sier Ras-Vidal.

Les også: Millionvekst for gutteromsstjerner dnPlus (+)

Les også: Gir over en halv milliard til innovasjon

En helt ny dataspillgenre

Anders Ottesen og ni andre nordmenn utvikler dataspillet Dwarfheim, som ved å kombinere en rekke ulike genrer i flerspillermodus forsøker å skape en ny.

I serien «DNs pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.

Se alle deltagerne her.

DNs pitchekonkurranse: En helt ny dataspillgenre
Anders Ottesen og ni andre nordmenn jobber med å utvikle dataspillet Dwarfheim, som ved å kombinere en rekke ulike dataspillgenrer forsøker å skape en helt ny. Selskapet vant prisen for beste konsept under Norwegian Game Awards 2015.
01:11
Publisert:
 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.