Finner du opp noe genialt på jobben, eier jobben en del av oppfinnelsen.
Frem til 2003 ble det likevel gjort et unntak for dem som har som jobb å oppdage nye ting, forskere ved universitetene.
Men så bestemte et enstemmig storting å fjerne unntaket. Universitetet skulle nå eie to tredjedeler av enhver ny oppfinnelse. Hensikten?
– Større grad av kommersialisering av forskningsresultater, sa daværende stortingsrepresentant Vidar Bjørnstad (A) da Stortinget behandlet saken.
Men ifølge professor Hans K. Hvide (47) ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen ser det ut til at resultatet ble det motsatte.
Halvering
– Det vi finner er omtrent en halvering i kommersialisering av forskning, sier Hvide.
Sammen med professor Benjamin F. Jones ved Kellogg School of Managment har han sett på antallet patentsøknader og bedriftsoppstarter ved de norske universitetene før og etter reformen.
Tallene er kontrollsjekket mot endringer både hos den norske befolkningen som helhet og blant nordmenn med doktorgrad.
– Vi finner at tallet uansett er forholdsvis robust og viser en halvering, sier Hvide.
Mistet motiv for å starte bedrift
Hva har gått galt? Hvide mener det handler om at incentivene – eierskap som igjen kan bety økonomisk gevinst – er flyttet bort fra nøkkelpersonen: forskeren.
– Du bør legge incentivene der skoene trykker. Vår fortolkning av dette er at forskerne er mye viktigere for å produsere gode innovasjoner enn det universitetene er, sier Hvide.
«Reformen må revurderes»
– Det naturlige vil være å vurdere å reversere hele reformen, svarer Hvide på spørsmål om hva han mener politikerne nå bør gjøre.
Samtidig påpeker han at det kan bli en «het potet».
– For det kan innebære å stenge ned TTO-ene.
TTO står for Technology Transfer Office, og er enheter ved universitetene født ut av lovendringen i 2003. TTO-ene har fått ansvar for å kommersialisere forskningen.
Og fra den kanten levnes Hvides forskning liten ære:
– Svak, selektiv forskning
– Jeg synes rapporten er veldig tendensiøs. Det er meget svak, selektiv forskning som forsøker å bygge opp om hans egen hypotese, sier daglig leder Daniel Ras-Vidal (41) i Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN), hvor TTO-ene er medlemmer.
Dette sier Hvide er feil. I rapporten går det også frem at alle patenter som er søkt gjennom EUs system, men gyldige for Norge, er telt med.
– I tillegg tenderer Hvide til å sette likhetstegn mellom patentering og innovasjon og verdiskaping, noe som i beste fall er naivt, sier Ras-Vidal.
Rapport-kasting
Vidal viser også til en evaluering av dagens apparat for kommersialisering, hvor TTO-ene er blitt den sentrale brikken.
Men det er «en helt annen problemstilling», ifølge en av Nifu-rapportens forfattere, forsker Olav R. Spilling (70).
– For vi evaluerte ikke lærerunntaket (navnet på unntaket som lot forskerne beholde eierskapet til sine egne oppdagelser, journ.anm.) som sådan, sier han.
Spilling sier både hans og Hvides konklusjon godt kan være gyldig på samme tid.
Vil la dagens system bevise seg
Når Nifu konkluderer med at dagens virkemiddelapparat er «relativt velfungerende», er det også verdt å merke seg ordet relativt.
Ser man på verdiene som er skapt av bedriftene som har kommet ut at TTO-ene er resultatene «ikke veldig overveldende», ifølge Spilling.
– Det har ikke kommet så mye ut av det så langt, men ser ut til å være inne i en god utvikling nå. Det vi sier, for å si det enkelt, er: La systemet få en sjanse til å vise at det kan få frem mer, og så får vi evaluere resultatene om en tre-fire år.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Les hele avisen.