Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Selv en god idé har bare 28 prosent sannsynlighet for å lykkes

I tillegg til å være god, bør ideen ha en til egenskap. Da stiger nemlig suksessraten til 69 prosent.

Ukens  leserspørsmål: Burde jeg kontraktsfeste at vennene mine ikke kan ta ideene jeg diskuterer med med dem? Og hvor mange år får man patenter for?

Hver uke forsøker DNgründer å finne svar på det leserne våre lurer på om gründerlivet. Du kan sende inn ditt spørsmål nederst i saken.

1. «Vi er fire voksne menn som skal begynne å møtes for å diskutere ideer for gründervirksomhet. Vi skal diskutere flere personlige ideer og lurte på hva vi burde sette opp av kontrakter og avtaler for at ikke noen av oss skal kunne si at de andres ideer var våre. Hvilken struktur på møtet anbefaler dere?  Og hvor mye av egen kapital bør vi satse?»

– Spørsmål fra Anonym

Ideer ikke er verdt så mye - det er gjennomføringen som er avgjørende. Å klamre seg til sin egen gode idé fra starten kan heller være et dårlig tegn, for idéen er en forsvinnende liten del av jobben dere har foran dere.

De tre forskerne Goldenberg, Lehman og Mazurski sjekket 197 løsninger (både suksesser og fiaskoer) og fant ut at løsninger som var basert på en god ide hadde 28 prosent sannsynlighet for å lykkes. Dersom løsningen derimot var basert på forståelse av kundebehov, så steg sannsynligheten for suksess til 69 prosent.

Å sette opp kontrakter kan bli mye papirarbeid på bekostning av løsninger.

Å avklare roller og forvetninger er lurte, men flere av ekspertene mener man ikke bør bruke mye tid på å avklare juridiske spørsmål på ídestadiet. Vent heller til dere begynner å jobbe med én av ideene.

Hvis dere likevel ønsker en avtale også før det, kan dere lage en kort avtale hvor det blant annet fremgår noen prinsipper for diskusjonene, som alle er enige i.

Der kan det for eksempel stå at dere alle har rett til å være med i eventuell videreutvikling av ideer og at ideer som diskuteres skal holdes hemmelig innad i gruppen frem til man blir enige om noe annet.

Dere kan også lage korte referater fra diskusjonene, som alle signerer. Da har dere skriftlig dokumentasjon hvis det senere skulle opptå uenighet, men unngår å bruke for mye tid eller penger.

--

Strukturen på møtene bør være i første fase være helt åpen brainstorming uten hemninger, hvor dere bare leter etter muligheter uten å tenke for mye på problemene.

--

Det er ikke nødvendig å forplikte så mye som én krone før dere har valgt idé og bestemt dere for å gå for dette.

Helt i starten er det billig å starte selskap. Det er et poeng å klare å utvikle første produkt med så lite penger som mulig for å kunne bevise at produktet fungerer og at kunder faktisk bruker det.  Da vil det være langt lettere å hente ekstern kapital dersom det er behov for dette.

Besvart med hjelp av partner Rolf Assev i Startuplab, senioradvokat Martin Berggreen Rove i Selmer og innovasjonsevangelist/innovasjonsprofessor Sjur Dagestad ved Innoco/NTNU og Christian Ursin-Holm i Innoco.   

  

Rolf Assev er partner Startup Lab i Oslo, et arbeidsfelleskap for oppstartsbedrifter som skal fungere som en inkubator hvor selskapene og partnerne hjelper hverandre videre på veien. Assev har tidligere blant annet vært en del av en av Norges største teknologigründersuksesser: Opera. Foto: Ida von Hanno Bast.

Hvor mange år får man patenter for?

– Spørsmål fra Anonym

Et patent er gyldig i 20 år fra den dagen det blir søkt om patentbeskyttelse.

Før du bruker for mye tid og penger på å søke, bør du undersøke hvorvidt det er sannsynlig at du kan få patent.

Les mer om kravene til en patent her.

Et patent trenger heller ikke være den mest effektive beskyttelsen for produktet ditt.

Gründere og investorer har ofte et for stort fokus på om virksomheten har patentsøknader eller patenter, uten at det vurderes om patentering er det mest hensiktsmessige i det konkrete tilfellet.

Besvart med hjelp av senioradvokat Martin Berggreen Rove i Selmer. 

Tok fødesøl i egne hender

Som barnepleier måtte Astrid Skreosen (40) slite med vanlige laken til todelte fødesenger.

Da hun ba om noe bedre, fikk hun beskjed fra sjefen om at det ikke fantes og at hun fikk klare seg med det som var. Skreosen valgte i stedet å si opp jobben og starte sin egen fødelakenfabrikk. 

I serien «DNs pitchekonkurranse» (les mer her) får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.

 

  • ABC for gründere

Spør ekspertene

Hva ved gründerlivet lurer du på? Hver uke forsøker Dagens Næringsliv å finne svar på dine spørsmål.

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Takk for ditt spørsmål

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Følg DN gründer på Facebook og Twitter

Mest sett på DNtv nå