Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

– Vi ser at du kan dele erfaring i to. De som blir bedre med erfaring og de som ikke blir det. Mange blir ikke bedre, fordi de gjør samme dårlige jobb om og om igjen. Men de tror selv de blir bedre, sier Gunnar Bergersen (til høyre). Til venstre professor Dag Sjøberg. Foto: Mikaela Berg
– Vi ser at du kan dele erfaring i to. De som blir bedre med erfaring og de som ikke blir det. Mange blir ikke bedre, fordi de gjør samme dårlige jobb om og om igjen. Men de tror selv de blir bedre, sier Gunnar Bergersen (til høyre). Til venstre professor Dag Sjøberg. Foto: Mikaela Berg les mer

Ser butikk i it-flauser

Da forskeren skjønte hvor dårlige norske ledere er til å ansette riktige dataprogrammerere, så han en forretningsmulighet.

Ti års forskning for førsteamanuensis Gunnar Bergersen (45) ved Universitetet i Oslo (UiO) kan oppsummeres i ett spørsmål:

Hvordan kan man få vite hvor dyktig en dataprogrammerer egentlig er?

Forskningen har også blitt til en kommersiell satsing. Bergersen har startet selskapet Technebies, som skal tilby bedrifter testverktøyene han har utviklet gjennom forskningen.

Technebies

Selskap som tilbyr testing av dataprogrammerere.

Etablert av Gunnar Bergersen i 2010

Eies helt og fullt av gründeren, gjennom selskapet Addendum.

Har en total finansiering på fem millioner kroner.

Har fått støtte fra Forskningsrådets Forny-program og Skattefunn-ordningen.

Omsatte i 2014 for 0,6 millioner kroner, med et driftsresultat og resultat før skatt på – 0,7 millioner.

Vis mer
For norske ledere sitter og grubler på det samme spørsmålet når de skal ansette programmerere – en kompetanse de nokså ofte selv ikke behersker, ifølge direktør for internett og nye medier Torgeir Waterhouse (44) i IKT-Norge.

Han og Bergersen peker på fire ting ledere gjerne velger å se på som «erstatning» for kompetanse når de skal leie inn eller ansette.

  • Erfaring. – Erfaring blir den vanlige målestørrelsen. I dagligtale setter man nesten likhetstegn mellom erfaring og kompetanse, sier Bergersen.
  • Pris – med en tanke om at dyrt må bety høy kvalitet.
  • Programmererens egen vurdering av hvor flink han eller hun er. I bunn og grunn det man får ut av et jobbintervju.
  • Anbefalinger fra nettverk eller et konsulentselskaps interne rangering av sine programmerere.

Men er noen av de fire strategiene særlig gode?

Erfarne ikke alltid bedre

Bergersen forsket ved Simula Research Lab. Der lot han 360 programmerere løse tolv oppgaver over én dag.

Gruppen ble delt i tre: Juniorer med under to års erfaring, seniorer med mer enn fem års erfaring og de imellom med to til fem års erfaring.

Overlappingen mellom gruppene viste seg å være enorm.

  • Den dårligste kvartparten av seniorene var ikke bedre enn halvparten av juniorene.
  • Den beste kvartparten av juniorene er minst like gode som halvparten av seniorene.

Bruker du erfaring som kriterium for hvem du velger, vil du altså fort velge feil.

– Det er en vanvittig spredning, selv blant seniorkonsulenter, sier Bergersen.

Dyrt og dårlig

Hva så med pris?

I forskningsarbeidet ved Simula Research Lab ble 36 selskaper bedt om å legge inn anbud på utvikling av et it-system. Pristilbudene varierte stort, fra noen titusener til godt over en halv million.

Senere forskning fra både Sintef og en annen doktorgradsstipendiat så på fire av selskapene hvor det skilte mye mellom pristilbudene. De fant bare mindre forskjeller på systemene de fire hadde utviklet.

At høy pris gir høy kvalitet, er dermed heller ikke nødvendigvis sant.

Flinke vet hva de ikke kan

Problemene med å basere seg på hvor flinke programmererne selv sier de er, er mer åpenbare:

Et kjent studie, Kruger & Dunning (1999), har vist hvordan flinke og smarte folk vet hva de ikke kan, og dermed rangerer seg selv for lavt. Og motsatt skjønner ikke inkompetente hva de ikke kan, og rangerer dermed seg selv for høyt.

Peker på it-skandaler

– Dette går jo rett på alle it-skandaler vi har hatt i Norge. Det er påfallende lite søkelys på kompetansen til de som utvikler systemene, sier professor Dag Sjøberg (55) ved UiO.

Han har vært Bergersens veileder og har siden 1999 stått sentralt i arbeidet med å bygge opp Simulas avdeling for programmering, som er blitt internasjonalt anerkjent.

Simula er også et av Norges Sentre for Fremragende Forskning.

Etter 17 års forskning på kompetanse og programmering, feller Sjøberg en hard dom over norsk ansettelsespolitikk:

– Det er mye feilansettelser for man mangler gode metoder for å vurdere den reelle kompetansen. I norsk arbeidsliv er det «som om en ressurs er en ressurs», ifølge Sjøberg.

– Man teller bare årsverk, sier han.

 

Dyrt og kontroversielt

Oslo: Forankringen i solid forskning gir Technebies en fordel, men Gunnar Bergersen er samtidig ærlig på at de har kommersielle utfordringer.

Kompetansetesting av ansatte er blitt vanligere i det private. Teknisk Ukeblad skrev i september ifjor at man nå anslår at annenhver bedrift gjør det. Men det er gjerne snakk om universaltester som iq- og personlighetstester. Og de er billige å lage.

– Dette - verktøy som måler reell kompetanse - er mye dyrere å utvikle, sier Bergersen om sine tester.

Et kanskje større hinder er forventet motvilje i det norske arbeidsklimaet.

– Det er kontroversielt å teste folk og kartlegge kompetanse internt. Ikke minst i Norge. Det er ikke tvil om at du kommer inn på sensitive områder. Det kan fort kobles mot lønn, sier Bergersen.

Technebies er til nå finansiert med 2,8 millioner kroner fra statens program for å bringe offentlig finansiert forskning ut i markedet (Forny), samt 2,2 millioner kroner i innskutt egenkapital og lån fra gründeren selv.

– Vi skal de neste tre månedene hente 600.000 kroner i ny aksjekapital og overkurs fra historiske bidragsytere i prosjektet. Deretter blir break-even og ordentlige investorer i fokus.

Overkurs betyr at man tar inn mer penger ved at noen betaler mer for aksjen enn dens pålydende verdi.

 

- Universelt problem

Oslo: – Det er trist at man trenger forskning for å fremheve hvor feil folk tenker når de ansetter. Men det gjør man jo, sier direktør for internett og nye medier Torgeir Waterhouse i IKT-Norge.

Han mener problemet på ingen måte er begrenset til programmerere.

– Ingen ville reagert om du erstattet ordet programmerere med advokat, sykepleier eller – hold deg fast – journalist og så presenterte de samme forskningsfunnene. Dette er et universelt problem, sier Waterhouse.

Waterhouse advarer samtidig mot å bli blind i troen på at mer testing kan løse alt.

– Svaret er nok at det sikkert er riktig at vi bør teste mer, men vi bør gjøre mer annet også. Vi må analysere mer og bedre når vi ansetter. Og vi må i alle fall ikke ende opp med å bare teste, sier han.

Les hele saken her.

Spør ekspertene

Hva ved gründerlivet lurer du på? Hver uke forsøker Dagens Næringsliv å finne svar på dine spørsmål.

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Takk for ditt spørsmål

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Følg DN gründer på Facebook og Twitter

Mest sett på DNtv nå