– Da vi startet, var det vanskelig å vite hvor stor interessen for solenergi var, og om vår modell var noe som folk ville etterspørre, sier gründer Andreas Thorsheim (36) i solenergiselskapet Otovo.

22. januar hoppet han av jobben som produktdirektør i Opera og startet et nytt solcelle-selskap sammen med Andreas Bentzen (40) og Simen F. Jørgensen (36).

Les mer: Selger Teslaen for å følge i Elon Musks fotspor

Som DN skrev, var målet å selge 100 solcelleanlegg i løpet av 2016.

125 dager senere er 100 salg i boks.

– Vi nådde hundre på onsdag; nå er vi på 102, sier Thorsheim.

Otovo er i ferd med å befeste markedsposisjoner i et foreløpig lite marked, hvor knapt 300 privatpersoner har skaffet seg solcelleanlegg på taket i Norge. Men over 3500 kunder har allerede registrert sin interesse hos Otovo.

– 100 er et stort tall i solbransjen, foreløpig. Samtidig er det nok sånn at om noen år vi vil le av hvor få det er som hadde solkraft på denne tiden, sier Thorsheim.

I gang med ny investeringsrunde

I februar hentet Otovo inn syv millioner kroner i sin første eksterne investeringsrunde, en såkalt pre-såkornsrunde.

Nå er selskapet i gang med en ny investeringsrunde, som etter planen skal fullføres i løpet av sommeren. Thorsheim er klar på at de jobber med en forretningsidé som vil kreve mye kapital for å kunne lykkes gjennom startfasen.

– Vi har en modell som krever en del kapital for å vokse. Vi er i dialog med investorer om hva vi kan få til, men det vil bli mer enn de syv millionene vi hentet i forrige runde.

Etter å ha fått på plass 100 privatkunder jobber gründerne også med å komme seg inn på – eller snarere opp på takene til – skoler, kirker og bedrifter.

Andreas Thorsheim (i midten) solgte Teslaen for å starte Otovo med Simen F. Jørgensen (til venstre) og Andreas Bentzen.Foto: Aleksander Nordahl
Andreas Thorsheim (i midten) solgte Teslaen for å starte Otovo med Simen F. Jørgensen (til venstre) og Andreas Bentzen.Foto: Aleksander Nordahl (Foto: DN)

– Avhengig av politiske beslutninger

Mye kan likevel avhenge av hvorvidt norske politikere stiller seg bak en satsing på solenergi, skal man tro økonom Ben Caldecott.

Caldecott leder et program for fornybare investeringer ved Smith School of Enterprise på Oxford.

Torsdag avholdt Forskningsrådet sin årlige Energikonferanse i Oslo. Der snakket Caldecott om risikofaktorer for investeringer i energisektoren.

– Fornybare investeringer er i så stor grad avhengige av politiske beslutninger, så det vil være en sentral risikofaktor, sa Caldecott fra scenen.

Hvilke fornybare energiformer som vil vinne frem, kan altså i stor grad avhenge av hvor politikerne setter inn virkemidler som subsidier.

Oslo kommune valgte i høst å videreføre og utvide ordningen med subsidier til solceller. Der betaler kommunen 40 prosent av investeringen.

– Du må enten ha politikerne eller teknologien på lag med deg for å lykkes, helst begge. Tidevann har ikke teknologien og ikke politikerne. Hydrogen har politikerne, men ikke teknologien. Solenergi har i alle fall teknologien med seg, og politikerne i land som USA, Kina og Tyskland. Så gjenstår det å se i Norge, sier Andreas Thorsheim.
– Du må enten ha politikerne eller teknologien på lag med deg for å lykkes, helst begge. Tidevann har ikke teknologien og ikke politikerne. Hydrogen har politikerne, men ikke teknologien. Solenergi har i alle fall teknologien med seg, og politikerne i land som USA, Kina og Tyskland. Så gjenstår det å se i Norge, sier Andreas Thorsheim. (Foto: Gunnar Lier)
 

Les også: Harvard-forsker og solenergiskeptiker: – Jeg tok feil

Mindre tro på nordisk solenergi-boom

Under den samme konfernsen presenterte Det internasjonale energibyrået (IEA) en rapport som tar for seg hvordan Norden kan bli karbonnøytralt innen 2050.

Karbonnøytralitet betyr at alle utslippene ikke fører til noen netto økning av karbondioksid i atmosfæren.

Der spås solenergi enn nokså liten rolle, enn så lenge.

«Norden ser ut til å ha lavere sannsynlighet for å oppleve den samme solenergi-boomen andre land opplever», står det i rapporten.

I scenarioet som er utarbeidet «ser man lite som kan motivere de nordiske landene til å satse sterkt på solcelleanlegg på hustak som et tiltak for å oppnå karbonnøytralitet».

Fornøyd selv om pessimistene får rett

Slutningen begrunnes med lavere tilgang på tettbebodde byområder og færre hustak med riktige forutsetninger, samt mindre jevn tilgang på sol.

Men: «Usikkerhet knyttet til politiske beslutninger og teknologi gjør likevel at det er for tidlig å avskrive muligheten for at solenergi kan få en mer fremtrende rolle fremover», står det i rapporten.

– Selv et så pessimistisk anslag, vil innebære 250.000-300.000 nye solcelleanlegg på norske hustak, sier Thorsheim om IEA sitt scenario.

Og fortsetter:

– Som gründer så ser jeg et marked som går fra 300 til 300.000 enheter, og der vi er tidlig ute og tenker «greit, jeg tar den oddsen». Og så tror jeg oddsen er bedre enn IEA anslår.

Andreas Thorsheim er siden 23. februar 2016 eksternt styremedlem i Dagens Næringsliv AS.

Les også: Seriegründer Erling Løken ­Andersen tjente millioner av kroner på salget av nettjenesten Biip.no. Nå tjener han p­enger på å «vaske» ­­søkeresultatene til selskaper som har opplevd negativ mediedekning

Siste episode av DNs podkast:

Vil én avgift snu opp ned på norsk flytrafikk til utlandet? Kan Martin Kolbergs engasjement dra ned prisen på Telenor og andre statseide selskaper? Og bør laksefesten på børsen bety mer oppdrett i norske fjorder?

 

- Anbefalt av DNtv:

Tredemølla hjelper deg ikke i høyfjellet
Tormod Granheim har snart besteget alle Alpe-fjell over 2000 meter. Grunnlaget for god høyfjellsform kan legges i nærmeste oppoverbakke.
02:14
Publisert:
 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.