– OECD har bedt oss se på dette, og jeg ønsker diskusjonen velkommen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om tirsdagens sak i DN om gründerselskaper startet av forskere ved universiteter og høyskoler.
Norske universiteter har rett på inntil to tredjedeler av sine ansattes oppfinnelser, og kan kreve store eierandeler hvis deres forskere vil skape bedrifter basert på egen forskning. Men å kreve for mye vil senke sjansen for suksess kraftig, sier kommersialiseringsforsker Scott Shane til DN.
En rekke investorer sier det er kritisk viktig at gründerne eier mest mulig ved oppstart.
– Når jeg er ute og snakker med kommersialiseringsmiljøer handler diskusjonen først og fremst om å skaffe kapital, og da er det høyst relevant å høre hva de sier i investormiljøene, sier Røe Isaksen.
Han understreker at det ikke er noen fast regel for hvor mye universitetene skal kreve – dette er en vurderingssak.
Innovasjon i system
Private aktører eier rettighetene til sine ansattes forskningsarbeid, men ved universiteter og høyskoler var dette forskernes eiendom inntil 2003. Da ble dette såkalte «lærerunntaket» endret, og to tredjedeler av rettighetene ble overført til arbeidsgiveren. Samtidig opprettet man såkalte TTO-er (Technology transfer office) som skulle profesjonalisere universitetenes patentarbeid og støtte oppstart av bedrifter basert på forskning
– Det var en viktig avgjørelse da. Man ønsket å drive frem innovasjonsarbeidet på høyskolene og universitetene, og bygge opp de som skal hjelpe forskerne å kommersialisere, sier Røe Isaksen.
Han mener det er viktig at universitetene får incentiver til å drive dette arbeidet, men understreker at det sentrale er arbeidsplasser, ikke at universitetene skal tjene mye penger på aksjer.
– Dette er et rent pragmatisk spørsmål. Formålet er at de skal kommersialisere mer, og da må vi finne hvilke virkemidler som gir best resultat, sier han.
Han ha bedt administrasjonen se på saken.
– Vi får se om det blir ekstern evaluering, sier han.
Halvert eller lik?
Røe Isaksen har også notert seg en studie av Hans K. Hvide ved Universitetet i Bergen og Benjamin F. Jones ved Kellogg School of Managment. Den tyder på at antall selskaper startet av forskere gikk kraftig ned etter reformen i 2003.
Studien er heftig debattert i TTO-kretser, og møter kritikk fra Einar Rasmussen ved Handelshøgskolen i Bodø. Han sier Hvide kun fanger opp selskapsetableringer der forskere har eierandel over ti prosent, og at mange har falt under denne grensen som en konsekvens av at universitetene overtok rettigheter i 2003.
– Kritikerne sier det er huller i datamaterialet, men lite eller ingenting tyder på at hullene er store, eller at de rokker ved konklusjonen om at det har vært en sterk nedgang, sier Hvide, som mener Rasmussens forskning er basert et mindre representativt utvalg.
Rasmussen mener utviklingen er ganske flat.
– Man kan egentlig ikke se noen trend i antall etableringer, sier han.
Skal opp – ikke flatt
Røe Isaksen har inntrykk av at systemet fungerer, men er klar på at målet ikke er en flat utvikling. Hjelpeapparatet man har laget, med totalt åtte kommersialiseringsselskaper, skal gjøre ting bedre enn de var før.
– Det er grunnen til at vi har bygd opp TTO-ene. Vi ønsker flere arbeidsplasser og flere bedrifter, ikke at vi skal holde oss på nåværende nivå, sier han.
LES OGSÅ OM:
Bankenes sololøp:
Betalingssløsing
(+)
Angriper Statoils makt
(DN+)
Lån pengene dere trenger før britene stemmer om EU
(+) (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.