Klokkeeventyret Daniel Wellington startet i et kjellerlokale i Uppsala for fem år siden. Det var da svenske Filip Tysander (31) bestemte seg for å lage en klokke som så eksklusiv ut, men som folk flest kunne ha råd til å kjøpe. Han investerte rundt to hundre tusen kroner i prosjektet – som skulle vise seg å bli en gullgruve.

Selskapet ble stiftet i desember 2011 og det første regnskapet – som viser tallene fra 2011 og fram til slutten av februar 2013, viste en omsetning på 27, 4 millioner svenske kroner, ifølge Dagens industri. De siste årene har pilene fortsatt å peke oppover.

Millardomsetning

I fjor omsatte selskapet for over 1,4 milliarder svenske kroner, og leverte et resultat etter skatt på 543 millioner. Det siste året har de også åpnet kontorer i den kinesiske byen Shenzhen og i Hong Kong.

Totalt har selskapet nå rundt to hundre ansatte i kontorer over hele verden. Det svenske hovedkontoret har 91 ansatte, ifølge Dagens industri.

- De siste fem årene har vært en fantastisk reise, og selv om vi har kommet langt på kort tid, er alle i selskapet overbevist om at dette bare er starten for Daniel Wellington, sier Tysanders pressekontakt Ola Melin til DN.

Som eneste eier, gjennom aksjeselskapet JFT Holding, har klokkesuksessen gjort Tysander til en velstående mann på kort tid. I desember i fjor ble det kjent at han hadde kjøpt Stockholms dyreste leilighet – en penthouseleilighet på 418 kvadratmeter på toppen av Hotel Continental. Leiligheten hadde, ifølge svenske Affärsvärden, en prislapp på 104,5 millioner svenske kroner.

Tysander har aldri lagt skjul på at penger har vært en større motivasjon for ham enn urmakerfaget. Interessen for klokker har vært basert på det estetiske, ikke det tekniske. 

– For meg er klokken et tilbehør, noe man kan knytte til en klesstil, noe som er mer som et smykke. Kanskje spesielt for menn, for vi har jo ikke så mange andre accessoirer, har Tysander tidligere sagt til DN.

Rimelig luksus

Klokkene selges for mellom 1200-1800 kroner – som er i sjiktet med de rimeligste designklokkene. I Norge er det agenturet Norberg-Hansen AS som har sikret seg Daniel Wellington-klokkene. Det drives av André Hansen og kona Hege Lee Norberg. De begynte å forhandle merket i 2012, som førte til en umiddelbar økning i omsetning. Et underskudd på tre hundre tusen kroner ble snudd til et overskudd på 7,2 millioner kroner i løpet av to år, skriver Kapital.

- Daniel Wellington har betydd utrolig mye for oss og vårt firma. En slik suksess skaper andre store muligheter og tilgang på gode varemerker, sier André Hansen til DN.

Han forteller at de har et tett samarbeid med merket og at de i tillegg til å ha det norske agenturet, også fikk ansvar for det svenske markedet fra 2015. Han tror hemmeligheten bak merkets suksess ligger i flere ting.

- Det har truffet med tidsriktig design, et tydelig konsept med en historie bak, bra kvalitet til rett pris og ikke minst en digital markedsføring i sosiale medier, som ingen har sett maken til - særlig på Instagram og ved bruk av «influencers», sier han.

Tylander har valgt å ikke bruke penger på tradisjonell markedsføring, men har kjørt knallhardt på sosiale medier. Klokkene har dukket opp som sponsede innlegg på en rekke kjente blogger, deriblant norske Caroline Berg Eriksen og Emilie «Voe» Nereng og den svenske toppbloggeren Kenza «Kenzas» Zoutien. Daniel Wellingtons offisielle Instagram-profil har i skrivende stund 2,2 millioner følgere, og oppdateres hyppig. Flere ganger om dagen blir det lagt ut bilder av klokkene på ulike Instagram-profiler, som den offisielle kontoen blir «tagget» i.

- Vi har jobbet aktivt med sosiale medier helt fra starten av, aller mest med Instagram. Sammen med klokkebrukerne våre og fans verden over har vi bygget opp et fellesskap på sosiale medier. Vi er stolt over hvor mange som følger oss på Instagram, sier Ola Melin til DN.

Historien om hvordan den første klokkeskissen ble til, begynner å bli godt kjent. Det var på en ryggsekktur i Australia i 2006 at Tysander møtte den britiske ekssodaten Daniel Wellington.

Wellington hadde festet Rolex-uret sitt til en svart, militæraktig «Nato-stropp» i nylon, og festet det rundt håndleddet. Han hadde oppfattet briten som litt snobbete, men samtidig avslappet og upretensiøs – en stil som tiltalte Tysander. Det inspirerte ham til å tegne en klokke med lignende nylonreim – som resulterte i de fire første klokkemodellene, med enkel urskive og «natoreim» i ulike farger.

Feilet flere ganger

31 år gamle Tysander har imidlertid rukket å feile flere ganger, før suksessen var et faktum med Daniel Wellington. I et intervju med Veckans Affärer forteller han at han fikk sparken både fra McDonalds, fra en bensinstasjonsjobb og som vekter. I perioden da han tok en bachelorgrad i bedriftsøkonomi på Uppsala universitet, prøvde han seg også med andre entreprenørskapsprosjekter, den gang uten hell.

Først startet han en slipsbutikk på nett og senere en butikk for kinesiske billigklokker, sammen med broren. Ingen av delene med stort hell, selv om sistnevnte må sies å ha lagt deler av grunnlaget for at han begynte å designe egne klokker.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.