– Vi mener det er mye bra potensial i norsk litteratur som vi kan hjelpe til med å få ut, sier Kristin Emblem i Norse Code Agency.

Hun eier det nyetablerte selskapet sammen med produsent Guri Neby og regissør Morten Tyldum. Sammen har trioen et solid kontaktnett i filmbransjen, spesielt i USA, som den vil benytte for å lage film av norske bøker.

Utenlandske agenter

I Norge har det vært tradisjon for å gå til Danmark om man vil slå igjennom som skuespiller, og til Sverige om man vil slå igjennom som forfatter. Flertallet av de norske skuespillerne som har fått internasjonale roller de siste årene, har gjort det gjennom agentbyråer utenfor Norge. Blant dem har Kristofer Hivju, Tobias Santelmann, Dennis Storhøi og Jon Øigarden alle brukt den danske agenten Lene Seested som døråpner.

På samme måte har Jo Nesbø, Anne Holt, Jørn Lier Horst og Ingar Johnsrud alle tatt veien via svenske agenter. Karl Ove Knausgård har også hatt svensk pr-agent og nå en amerikansk agent i Andrew Wylie.

Norsk konkurrent

Norse Code Agency er det første norske selskapet som jobber utelukkende med salg av filmrettigheter. Denne uken signerte det en eksklusiv avtale med Oslo Literary Agency, eid av Aschehoug, om å håndtere og forvalte filmrettighetene til deres forfattere. Sammen ønsker de å øke salget av norske filmrettigheter – både på det norske og internasjonale filmmarkedet. En viktig motivasjon er å beholde den økonomiske og kulturelle verdien av rettigheter i Norge, som kan reinvesteres i norske talenter og forlagsbransje.

Regissør Morten Tyldum er med på eiersiden i Norse Code Agency. Foto: Chris Pizzello/Invision/AP/NTB Scanpix
Regissør Morten Tyldum er med på eiersiden i Norse Code Agency. Foto: Chris Pizzello/Invision/AP/NTB Scanpix (Foto: Ap)
– Med dette samarbeidet blir avstanden til det norske og internasjonale filmmiljøet kortere og bøkenes synlighet i disse miljøene større, sier rettighetssjef Even Råkil i Oslo Literary Agency, som er spesielt glad for å ha fått en norsk samarbeidspartner på banen.

Tradisjonelt er det forlagene som har håndtert filmrettigheter for forfatterne sine, men flere forfattere har tydd til utenlandske agenter for å ta steget videre. Neby tror at de kan bidra med å lese norske forfattere med litt andre briller enn det forlagene har gjort til nå – og jobbe mer spisset inn mot filmbransjen, for eksempel ved å ta med de historiene de tror på ut på filmfestivaler og i møter med bransjen.

– Svenskene har vært utrolig gode, for eksempel Salomonsson Agency, som har fått til mye med Jo Nesbø. Vi skal være et norsk alternativ, som jobber mer spesifikt inn mot film, der vi allerede er etablerte, sier Neby.

Svenskene har ledet an

Svenske forfattere er de som har hatt størst gjennomslag med engelskspråklige filmer og tv-serier:

  • Stieg Larssons Millennium-serie er den største kommersielle suksessen. Den amerikanske filmversjonen av «Menn som hater kvinner» spilte inn 232,6 millioner dollar, ifølge Box Office Mojo.
  • John Ajvide Lindqvists «La den rette komme inn» ble med Tomas Alfredsons regi en prisvinnende vampyrfilm som vakte internasjonal oppsikt. Den amerikanske versjonen av filmen, med Chloë Grace Moretz i hovedrollen, fikk gode kritikker og solgte over budsjett – men ble ingen enorm kassasuksess.
  • Henning Mankells «Wallander» er også blitt til en britisk krimserie som har vært vist i fire omganger mellom 2008 og 2016.

Nordisk noir og barnebøker

Den åpenbare kandidaten for norsk litteratur med internasjonal appell er dermed den særnordiske krimmen som av britiske kritikere fikk navnet nordic noir.

– Men den bølgen har vi på lånt tid. Det bør vi skjønne, sier filmprodusent Asle Vatn (47), som produserte «Hodejegerne».

– Jeg tror man må videreutvikle seg, så det ikke blir en klisjé. Du kan ikke lage kopier av tidligere suksesser, sier Vatn.

Norske barnebøker er en annen genre med potensial til å bli internasjonal film, mener høyskolelektor ved BI og forlegger Anette Figenschou.

«Norge er mer enn krim»

Emblem og Neby mener også det er mye mer potensial i norsk litteratur enn krim.

– Vi er interesserte i å gjøre noe utover klassisk skandinavisk noir. Uten å gi konkrete eksempler leter vi etter gode historier, som er visuelle og gjerne tematisk aktuelle.

Figenschou mener selskapet har gitt seg selv en utfordrende jobb, men tror også de kan være ute i akkurat rett tid.

– Jo Nesbø og Karl Ove Knausgård er bare toppen av isfjellet når det gjelder god norsk litteratur på vei til utlandet. Og Norge er blitt utpekt til hovedland med alles øyne på seg under verdens største bokmesse i Frankfurt i 2019, sier hun og fortsetter:

– Å forsøke seg direkte inn mot det engelskspråklige markedet er smart. Og Morten Tyldum har fått en veldig høy posisjon der borte. Skal noen få det til, er det jo ham, sier Vatn.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.