Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Ine Autzen (i midten) spiser lunsj med kollegene i gründerbedriften Vibbio. Etter tre måneder uten lønn, fikk hun fast, betalt jobb i bedriften. Fra venstre: Agri Soltan, Robert Ellefsrød, Ine Autzen, Tine Wold og Anette Drange. Foto: Mikaela Berg
Ine Autzen (i midten) spiser lunsj med kollegene i gründerbedriften Vibbio. Etter tre måneder uten lønn, fikk hun fast, betalt jobb i bedriften. Fra venstre: Agri Soltan, Robert Ellefsrød, Ine Autzen, Tine Wold og Anette Drange. Foto: Mikaela Berg les mer

I kø for å jobbe gratis

Da gründerbedriften Vibbio lyste ut fem ubetalte jobber, fikk de 70 søkere. 

–Vi gjorde dette for å finne de riktige menneskene, ikke for å ha gratis mannskap, sier gründer Marianne Bratt Ricketts (40) i Vibbio.

Ulønnede praktikantstillinger, som en gang var et erkeamerikansk fenomen, er i ferd med å få fotfeste i Norge. 

I fjor sommer lyste Vibbio ut fem ubetalte stillinger – og fikk 70 søkere.

– Det var ikke noe problem å fylle dem, sier Ricketts.

– Hvorfor ikke ansette med prøveperiode og lønn?

– Det gjør vi med dem som blir fast ansatt. Vi har ikke til enhver tid fullstendig horisont på farten på vår vekst. Vi har hele tiden en plan om å ansette. Så har vi hatt perioder hvor vi har vært litt usikre på hvor vi må ansette nestemann først. Da har det vært fint i en slik prosess å bli kjent med veldig interesserte mennesker, og putte dem inn i vår organisasjon, sier hun.

Av de fem praktikantene som jobbet gratis i fjor høst, har tre nå begynt i faste, betalte jobber i Vibbio.

– Det var en veldig positiv opplevelse for oss, sier Ricketts.

Vibbio

  • Stiftet i januar 2016 av Marianne Bratt Ricketts (40) og Stine Norum (26).
  • Produserer korte, lærerike videoer, kalt vibbioer. 
  • Har 14 ansatte fordelt på selskapene Vibbio Productions as og Vibbio as.
  • De to selskapene omsatte til sammen for 2,7 millioner kroner, et driftsresultat på 650.000 kroner i 2016.
  • Eies av Noric Holding (20 %), Ingrid Guren (10 %), styreleder Martin Hauge (7 %), Tana Belgen (2 %) og Line Moseng (1 %).
Vis mer

Vibbio lever av å lage korte, lærerike videoer – «vibbioer» – som de sprer i sosiale medier. I tillegg lager de lignende videoer for kunder som boligutbyggeren Selvaag, it-selskapet Microsoft og næringslivsorganisasjonen NHO. 

På litt over ett år har selskapet vokst til 14 ansatte. Voksesmertene gjør at de nå er på flyttefot fra lokalene i gründerkollektivet 657 Oslo til nettmathandelen Kolonial.nos gamle lokaler. 

Ulønnede jobber er populære

Ikke siden midten av 1990-tallet har andelen unge uten jobb vært høyere i Norge. Og Vibbio er ikke alene om å oppleve pågang fra unge mennesker som er villige til jobbe uten lønn.

Startupmatcher er en jobbsøkeportal som retter seg spesielt mot oppstartsbedrifter i Norden. 

Mellom 20 og 25 prosent av de omkring 1200 jobbene som utlyses på tjenesten, er praktikantstillinger. Og av dem er 75 prosent ubetalt, opplyser daglig leder og medgründer Thomas Sveum (24) i Startupmatcher.

Og praktikantstillinger er faktisk mer populære enn vanlige stillinger. 

– Enkelte ubetalte internships er blant de mest populære på plattformen, sier Sveum.

Han tror det er flere grunner til det:

– Først og fremst er majoriteten av disse internshipene i stor grad rettet mot studenter, og i denne målgruppen er interessen for entreprenørskap i sterk vekst, sier Sveum.

I tillegg er det gode muligheter til å få vist seg frem i et selskap med få ansatte.

– Veien fra ubetalt intern til fulltidsansatt – eller til og med medgründer – kan være relativt kort for en person som virkelig bidrar til utvikling og vekst, sier Sveum.

Fra praktikant til sjef

– Jeg hadde jobbet som praktikant i USA tidligere og hatt gode erfaringer med det. Derfor var jeg også åpen for det her hjemme, sier prosjektleder Ine Auzten (25) i Vibbio.

Under bachelorgradsstudiene i New York jobbet hun ulønnet med bryllupsplanlegging i et eventbyrå. Etter det tre måneder lange praktikantoppholdet i Vibbio fikk hun fast jobb i fjor høst. Nå har hun ansvaret for alle produksjonene Vibbio gjør for eksterne kunder, og styrer fem kameramenn.

– Det er et veldig kjent amerikansk fenomen. Og mange anser det som verdifull erfaring. Jeg anbefaler det til venner som har vanskeligheter med å finne jobb. Det er en fin måte å få ting på cv-en på, sier Auzten.

Hun får støtte til påstanden:

– I dagens marked, hvor det er viktig å skille seg ut, tror jeg det er kjempeviktig erfaring. Utfordringen er selvfølgelig at noen kan prøve å utnytte det, sier partner Rolf Assev (53) i Startuplab, som hjelper gründerbedrifter opp og frem.

– Dette er et signal som kommer fra USA, hvor det har vært vanlig i mange år. Å søke seg inn som intern er en måte å få en fot innenfor på, sier gründer Marianne Bratt Ricketts (til høyre) i Vibbo. Hun ansatte Ine Auzten etter å ha sett henne i aksjon som praktikant, Foto: Mikaela Berg

«Moralsk utfordring»

Mens ulønnede praktikanter er normen i USA, er det kontroversielt i Europa. Så sent som i februar protesterte noen hundretall praktikanter i Brussel utenfor Europakommisjonens lokaler med krav om bedre vilkår. 

Studentrådgiver Rune Bugten (35) i LO har i studentavisen Universitas kalt ulønnede praktikantstillinger «det nærmeste du kommer slavearbeid i dagens Norge».

– Det er selvfølgelig positive aspekter for praktikanten, men også en del negative aspekter ved det. Hovedutfordringen i Norge er at det ikke er regulert, hverken i lovverk eller tariffavtaler. Det er en moralsk utfordring, sier Bugten til DN. 

– Er det ikke under noen omstendigheter greit at praktikantarbeid er ulønnet?

– Nei, jeg vil ikke si det.

– Hva med nyoppstartede gründerbedrifter som sier dette er deres beste mulighet for å knytte til seg nye talenter?

– Bruk prøvetiden man har i vanlige ansettelser. Å hevde at det er umulig er vikarierende motivasjon for unngå å betale lønn. Bedrifter må se på de ansatte som en investering i humankapital. Det finnes ikke noen gratis lunsj. Investeringer er ikke uten risiko, og den må arbeidsgiver ta, sier Bugten.

«Ordet sprer seg»

Ricketts i Vibbio vil heller la selskapene bli enige om hvor grensene går enn å få nye lover og regler for praktikanter.

Gründeren forklarer at de satte klare grenser for bruken av praktikanter: På forhånd var det avtale at praktikantperioden skulle være avgrenset til tre måneder og at praktikanten skulle jobbe maks to dager i uken.

– Jeg synes det er problematisk om man legger beslag på all arbeidstiden deres. Faremomentet er når man begynner å utnytte folks tid, sier Ricketts.

I tillegg hadde selskapet en egen kontakt for hver av praktikantene og en plan om hva de skulle sitte igjen med av læringsutbytte. 

– Man kan ikke bruke dette kun som en gratis ressurs, man må være ute etter å finne mennesker, sier Ricketts, og fortsetter: 

– Det er litt selvregulerende, for ordet sprer seg fort om dem som ikke oppfører seg.

Startupmatcher drives av Task Technologies, hvor Dagens Næringsliv er minoritetsaksjonær.

En tidligere versjon av denne saken oppga feilaktig den gamle eierstrukturen i Startupmatcher.

Usikkert vern

Som ulønnet praktikant er det per i dag uklart om man har det samme vernet som arbeidsmiljøloven gir arbeidstagere, ifølge LO.

– Det er ikke regulert, så det er høyst uklart. Det har heller ikke vært i noen rettsinstans. Man er på en arbeidsplass, men får ikke vederlag, sier studentrådgiver Rune Bugten i LO.

Det er også uklart hvorvidt arbeidsgiver har styringsrett, som retten til å pålegge deg overtid, når det ikke utbetales lønn, mener Bugten.

Pass på å sikre deg en kontrakt som gjør det klart at du er å regne som arbeidstager, råder arbeidsrettsadvokat og assosiert partner Hanne Jahr Pedersen (47) i Kluge advokatfirma.

– I norsk rett finnes det ikke noe absolutt krav til at avlønning skal foretas i arbeidsforhold. Sånn sett kan man knytte til seg medarbeidere uten å betale vederlag. Det vil imidlertid være en fare for at en arbeidskontrakt uten avtalt vederlag kan bli utfordret i forhold til avtalelovens generelle sensurbestemmelse, og i konkrete tilfeller bli satt til side, sier Pedersen. 

Vibbios praktikanter har midlertidige ansettelseskontrakter, noe som gir praktikantene vern etter arbeidsmiljøloven i den perioden de arbeider.

– Problemet er vel ofte at partene ikke inngår kontrakter, og da oppstår det blant annet uklarheter rundt om man er vernet av arbeidsmiljølovens bestemmelser som arbeidstager i praktikantperioden. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, sier Pedersen.

Spør ekspertene

Hva ved gründerlivet lurer du på? Hver uke forsøker Dagens Næringsliv å finne svar på dine spørsmål.

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Takk for ditt spørsmål

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Følg DN gründer på Facebook og Twitter