Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Edvard Engesæth (til venstre) og Hans Gangeskar er barndomsvenner, som ble henholdsvis lege og advokat. I dag er de gründere i San Francisco med oppstartselskapet Nurx. Foto: Klaudia Lech
Edvard Engesæth (til venstre) og Hans Gangeskar er barndomsvenner, som ble henholdsvis lege og advokat. I dag er de gründere i San Francisco med oppstartselskapet Nurx. Foto: Klaudia Lech les mer

Ga kundene avslag på p-piller hvis de brukte rabattkoden «Tinyhands»

Nordmennene som startet et selskap for mer tilgjengelig prevensjon har fått stor oppmerksomhet i USA – takket være Donald Trump.

Siden dotcom-boomen har et stadig økende antall teknologiselskaper hatt sin oppstart i den tidligere beryktede og belastede sentrumsnære bydelen Soma i San Francisco.

Inne i et ombygd industribygg prøver de norske Nurx-gründerne Hans Gangeskar og Edvard Engesæth å ta seg pause lenge nok til å fortelle om selskapets korte og intense eksistens.

– Det er veldig hektisk om dagen. Vi har aldri vært omtalt mer enn nå, sier Engesæth.

Piller i posten

I USA trenger man resept for p-piller, men ikke fysisk konsultasjon. Nurx lar kundene kjøpe prevensjonspiller og angrepiller via en nettside og app. Pasienten registrerer seg gratis, svarer på noen generelle medisinske spørsmål, laster opp identifikasjon og utveksler lynmeldinger med en av legene tilknyttet selskapet. 

Legen sender resept til pasientens nærmeste apotek, og derfra kommer pillene i posten hjemme hos kunden innen et par dager.

Tjenesten i seg selv koster ingenting for kunden, men de få som ikke får dekket utgiftene til medikamentene av sin egen helseforsikring, får et tilbud om å kjøpe medikamentene direkte via appen. Nurx tjener penger på å ta en andel fra forsikringsselskapene og fra apotekene som leverer medisinene.

Rakettstart

Det tok bare noen dager fra Engesæth og Gangeskar lanserte Nurx rett før jul i 2015, til de uventet fikk massiv oppmerksomhet. De to hadde fått plass i oppstartsprogrammet til inkubatoren Y Combinator, og skulle til Norge på juleferie før programmet skulle starte i midten av januar.

Etter råd fra Y Combinator lanserte de imidlertid tjenesten med én gang, lenge før de følte produktet var ferdig. Tv-kanalen MTV gjorde et nyhetsinnslag om tjenesten, og plutselig hadde Nurx stor pågang fra jenter og kvinner over hele USA som hadde savnet en slik mulighet.

– Det ble helt vilt. Vi har ikke pr-folk, og har nesten ikke brukt en øre på betalte annonser. Vi lever fortsatt på all pressen vi får, sier Engesæth.

Det ble helt vilt. Vi har ikke pr-folk, og har nesten ikke brukt en øre på betalte annonser

Edvard Engesæth, Nurx-gründer

CNN, Seventeen, Marie Claire, Elle, Cosmopolitan og Teen Vogue er bare noen av mediene som har skrevet om selskapet og deres tjeneste.

Rabattkode: «tinyhands»

Selskapet fikk også mye oppmerksomhet tidligere i år, takket være Donald Trump.

Da Trump ble innsatt som president kjørte Nurx en lettbeint reklame i sosiale medier som kjapt ble gjentweetet nok til å bli en liten viral hit.

«Make America great again. Repeal Obamacare. Control women’s bodies. Tweet about it», skrev Nurx, og ga 45 dollar i avslag for nye kunder som brukte koden «TINYHANDS».

Annonsen traff markedet av unge kvinner, som strømmer til i frykt for at republikanerne, som nå bestemmer i amerikansk politikk, skal innskrenke mulighetene til å få prevensjon.

– Selskapet vårt er bekymret for det politiske miljøet og hva det betyr for pasienter og folk over hele landet. Denne reklamen er en respons på det, og er laget for å være fengende og lettdelt, sier medisinsk sjef i Nurx, Jessica Knox.

«Litt kontroversielt»

I dag krever Affordable Care Act, også kjent som Obamacare, at forsikringsselskaper skal dekke både kostnaden av p-piller og et årlig legebesøk. Får Trump det som han vil må p-piller trolig igjen betales direkte av pasientene. I så fall vil Nurx fortsatt gjøre det lettest mulig for pasientene å få medisinene.

Nurx-gründerne har havnet midt i den brennhete politiske debatten i USA om helse og kvinners rettigheter.  Foto: Klaudia Lech

Nurx-gründerne har kastet seg inn i et marked i eksplosiv vekst. Det globale markedet for såkalt telehelse vil være på 34 milliarder dollar i 2020, ifølge en markedsanalyse av Mordor Intelligence.

Telemedisin er sekkebegrepet man bruker når helsepersonell evaluerer, diagnostiserer eller behandler pasienter ved å bruke telekommunikasjon.

De er ikke bare enkeltindivider som etterspør nordmennenes tjeneste, som foreløpig er tilgjengelig i syv delstater. Nurx jobber allerede tett med flere helseetater, ikke minst i San Francisco.

– Vi må gjøre dette på ordentlig vis, derfor tar det litt tid å komme i gang i nye stater. Det største problemet med medikamentene vi tilbyr er ikke at det er overforbruk av dem, men at folk ikke har tilgang. Derfor er det ikke samme skepsis til vår tjeneste som det for eksempel er for telehelsesalg av Viagra, sier Gangeskar.

Prevensjonspiller er reseptfritt i over 100 land. I USA er det det er tre millioner uønskede graviditeter i året i USA, og både abort og seksualundervisning er fortsatt omstridt i landet.

– Det er litt kontroversielt her, og ikke så mange som pusher for å gjøre det lett tilgjengelig. Det er så utrolig mange «moving pieces» her. Det skal stilles spørsmål fra kunder til leger, det er forsikringsselskaper som sier de ikke vil dekke p-piller uten egenandel, kunder som ikke vet at de har rett til å få dekket p-piller. Vi må lære brukerne hvordan man skal gå frem overfor forsikringsselskapet, sier Engesæth.

Full finansklaff

Halvveis i programmet hos inkubatoren Y Combinator ble Nurx kontaktet av Union Square Ventures, et New York-basert såkornfond med stor suksess. Etter en del tvil, bestemte gründerne seg for å møte investorene. Partnerne i Union Square Ventures mente de burde hente inn fire millioner dollar.

– Bare en halvtime etter det møtet fikk vi beskjed om at de ville ta hele beløpet selv, forteller Engesæth.

Nurx var frem til da finansiert ved egne midler, og noen få engleinvestorer, hovedsakelig venner og familie.

Totalt fikk Nurx tilbud om 12 millioner dollar i investering, men endte med å holde seg til 5,3 millioner. Andy Weissman fra Union Square Ventures forklarer i en melding hvorfor de ville investere i nordmennenes selskap:

– Mangel på rimelig tilgang til medisinsk hjelp er et problem mange mennesker står overfor i dag. Nurx bygger teknologi som endrer måten folk samhandler med helsevesenet, ved å benytte lynmeldinger, mobilapp, og innebygde systemer for å redusere kostnader og forenkle pasientens opplevelse gjennom telemedisin.

Spør ekspertene

Hva ved gründerlivet lurer du på? Hver uke forsøker Dagens Næringsliv å finne svar på dine spørsmål.

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Takk for ditt spørsmål

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Følg DN gründer på Facebook og Twitter

Mest sett på DNtv nå