Restauranter som baserer seg på servere rødt kjøtt, har vanligvis et litt karslig tyngdepunkt blant gjestene. På Trancher på Grünerløkka tippet et helt bord med pene piker kjønnsbalansen i den feminine retningen denne kvelden.
- Når jentegjenger velger biffrestaurant, må det være noe annerledes med den, sa Salt.
Den mest presise beskrivelsen av Trancher er «forutsigbar». Forretningsideen er nemlig å tilby én eneste hovedrett.
- Vi griller en hel entrecôte, som blir langtidsstekt og behandlet til en kjernetemperatur på 55 grader. Det er medium minus, sa servitøren.
Kjøttstykket kan bestilles i to størrelser, med et utvalg av grønnsaker og sauser som mulige tilbehør.
I denne sammenhengen er ikke «forutsigbar» negativt ladet. Forutsigbarheten er nemlig noe av poenget. Her skal man få et stykke godt kjøtt, perfekt tilberedt, hver gang. Ikke mer, men heller ikke mindre.
Salt bestilte råmarinerte kamskjell til forrett. En raus mengde skivede kamskjell med urter, sitron og en fruktig salsa var velsmakende. Peppers terrinne av foie gras var også strålende. Den ble servert med pære og nøtter.
- Vi lager den selv, med sauternes og fersk gåselever, sa servitøren.
- Hvis det først skal være en terrinne, kan det ikke gjøres mye bedre, sa Pepper.
Til begge forrettene drakk de en litt standard cava fra Soler Jove på glass.
Fast ritual
Vinkartet på Trancher gir gode muligheter, med et lite, men godt utvalg rødviner, hovedsakelig fra Frankrike, Italia og Spania. Salt og Pepper bestilte en prisgunstig barolo, bare for å oppdage at den var utsolgt. Da falt valget på en såkalt «supertoscaner», en 2006 Cepparello fra produsenten Isole & Olena.
Ritualet på Trancher er slik: Først kommer det en rekke små skåler med tilbehør, sauser og potet. I dette tilfellet balsamicostekte champignoner med løk, grønne bønner og asparges, fløtegratinerte poteter, en kraftig rødvinssaus og en chimichurri. Det siste er en olje- og urtebasert saus med hvitløk, persille og eddik.
Så kommer gode og varme asjetter på bordet, og kort etter kommer servitøren med to nyskivede kjøttstykker, godt grillet på utsiden og ildrøde inni.
- Dette var møre saker, sa Pepper etter å ha satt kniven i kjøttet.
Det er vanskelig å si at man er overrasket, men det er som sagt ikke poenget. Entrecôten var saftig og velsmakende, tilberedt til perfeksjon.
- Skal man være kritisk til noe, må det være soppen, som smaker så sterkt av balsamicoeddik at det tar luven fra de andre smakene, sa Salt.
Resten av tilbehøret var på det jevne.
Vinen fra Toscana var fortsatt ung, men sto godt opp mot det solide måltidet.
- Dette er vel omtrent det vi kom for, sa Pepper.
Klar idé
Selv om de hadde bestilt den lille varianten, så var både Salt og Pepper gode og mette etter hovedretten. Kelneren stresset heller ikke med dessertene.
En tiramisu var på det jevne, det vil si en ganske god dessert. To kuler med sjokolademousse var kanskje et bedre valg.
Alt i alt er Trancher en restaurant som har en klar og enkel idé. Et lite utvalg enkle, kalde forretter og noen få basisdesserter gjør at kjøkkenet kan konsentrere seg helt og fullt om kjøttstykkene. Det er effektivt og sikkert en lønnsom idé.
- Det gjør i hvert fall at Trancher kan tilby utmerket kjøtt til en overkommelig pris.
Kanskje gjør blandingen av loppisfunn og vinkasser at interiøret fremstår som hyggelig, men det som var sjarmerende for en nystartet restaurant med ambisjoner i et knøttlite lokale, kan fort bli en ulempe når den har hatt suksess og tiltrekker seg gjester med høye forventninger.
Salt og Peppers regning kom på 1700 kroner for to ganger tre retter, inkludert en god flaske vin og litt til. Det er slett ingen dårlig deal.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.