Beliggende bak en pølsebod i Bergen sentrum er ikke Potetkjelleren lett å få øye på. Til gjengjeld hører man ofte om den. Potetkjelleren blir alltid nevnt i diskusjoner om gode spisesteder i Bergen. Bagatelle-boss Eyvind Hellstrøm har sagt at han bare kjenner til tre tilfredsstillende restauranter i byen mellom de syv fjell, og Potetkjelleren er en av dem. De to andre er Colonialen og Kafe Krystall.
Her er det fristende å si at potetskinnet bedrar, for i de eldgamle rommene over to etasjer serveres en ambisiøs internasjonal meny, hvor det ikke er plass for norsk pottit: Franske amadine-poteter er det eneste som gjelder.
Lokal favoritt. Potetkjelleren er populær og mange bergenseres favoritt, så det er klokt å bestille bord i god tid - særlig hvis man vil være sikker på å få plass i den egentlige kjelleren. Her trenger middelalderen seg på; det er skjevt og buet og rart, og et moderne tak med downlights gjør det hele enda litt pussigere.
Oppe i første etasje er det også plass, men ikke på langt nær samme atmosfære. Det er tydelig at de lokale stamgjestene vet dette; mens turister dominerte klientellet oppe da Salt og Pepper var på besøk, gikk praten nede stort sett på finbergensk.
Bordell med mer. Det har ikke alltid vært like fint her i huset. I århundrenes løp er lokalet blitt brukt både til bordell og ting som er enda fjernere fra bordets gleder, kunne servitøren fortelle.
Potetkjelleren byr på fire forretter fra 170 til 180 kroner, og seks hovedretter fra 260 til 285 kroner. Kjøkkenet skrur også sammen en dagens meny med opptil seks retter. Tre retter koster 415 kroner, seks retter 595.
Det begynte ikke så lovende. Servitøren nektet å servere annet vann enn italiensk Panna til 38 kroner flasken, og kom så med lunken hvitvin til Pepper. Salt hadde lyst på en øl, også den var lunken. Forøvrig var servicenivået akseptabelt. Betjeningen er kunnskapsrik, kom med gode anbefalinger og serverte rettene med komfortable mellomrom.
Kokk med kontroll. Maten var upåklagelig hele veien. Etter en frisk appetittvekker av andebryst på eplekrem kunne Salt gå løs på en god porsjon spenstig asparges med et tynnskåret vaktelegg, artistisk anrettet og kontrastert med en svært syrlig hollandaisesaus. Pepper mesket seg med fire lekre kamskjell, gyldne utenpå og herlig rå i kjernen. De kom med petits pois og små rødbetskiver, som løftet denne retten både smaksmessig og visuelt.
Salt fortsatte med kylling Galottine, en elegant rett av bakt, saftig kyllingbryst med en kraftig stuffing. Et lår og litt trøffel satte ekstra smak på denne retten, som åpenbart er et av Potetkjellerens glansnumre. Pepper var på sin side storfornøyd med sin kalveentrecôte. Kjøttet var lett rosa, og fantastisk mørt, som om kalven var blitt massert hver dag gjennom hele sitt korte liv. Den ble servert med foie gras-saus, ristet jordskokk og søtpotetpuré. Pepper hadde lurt på om sausen ville være i overkant fet og kraftig, men kunne konstatere at alt harmonerte godt og at ingenting av tilbehøret slo ihjel kjøttet.
- Dette er gjennomtenkt og gjennomført, sa Pepper.
- Om jeg i det hele tatt skal innvende noe, må det være at alt er så ufarlig og godt, laget på et kjøkken som vokter seg vel for å frike ut.
- Bortsett fra at kokken er kontrollfrik. Men kanskje det er hva bergenserne foretrekker, lo Salt.
En reise verd. Dessertene fortsatte langs samme trygge spor, med henholdsvis limeterte og pasjonsfruktsorbet til Salt og en trilogi av jordbær til Pepper naturell, suppe og sorbet. Det var en forfriskende avslutning på et godt måltid.
Regningen for aperitiff, to ganger tre retter, en flaske vin og kaffe (som inkluderte petits fours) kom på litt over 2000 kroner. Potetkjelleren er ikke noe billig sted, men verdt besøket likevel.
