– Smak! sa Salt og stakk drinken bort til Pepper. Den så ut som en vanlig mojito, klar, med grønne blader i bunnen.
– Den smaker ... annerledes, sa Salt. Bartenderen hadde byttet ut mynte med frisk koriander og skarp thaibasilikum. Det var en ny og vellykket variasjon.
Plah Bar og Restaurant åpnet for et par uker siden. Gründerne – med erfaring fra flere av Oslos store restauranter – har vært i Sydney og hentet inspirasjon til det de kaller Oslos første moderne thairestaurant.
Her er smakene pirrende thailandske. Men presentasjonen er vestlig elegant.
Kelnerne går i slappe linbukser. Gjestene ser ut som om de har studert lenge og reist mye. Men alle ser ut til å ha lært seg at batikklær og flokete hår tar seg bedre ut på asiatiske strender enn på restaurant i Oslo vest.
Thai på norsk. Lokalene til Plah er de samme arkitekttegnede rommene tre andre restauranter har forsøkt å lykkes i siden de sto ferdige i 1997. Plah har riktignok åpnet opp et ekstra rom til baren ved inngangen. Men møblene er de samme. Og de turkisgrønne mosaikkflisene som dekker veggene fra gulv til tak.
– Det er veldig stilig her, men jeg klarer ikke helt kvitte meg med følelsen av å være på et offentlig toalett eller i en svømmehall, sa Pepper.
Mens «ekte» thailandske menyer er nesten uoverkommelig lange, er Plahs meny norsk i omfang og ord. Borte er Tom Kha Gai, og tilstede er «kylling- og galangalsuppe med koriander». Men seks forretter (65-140 kroner), fem hovedretter (165-185 kroner) og fire desserter (65-75 kroner) føltes litt knapt å velge mellom for Salt og Pepper mens de knasket på rekechips dyppet i en blanding av fiskesaus og grønn chili.
Salt, søtt og syrlig. En vestlig versjon av den thailandske snacksretten miang åpnet måltidet.
– Meningen er at dere skal spise alt i en munnfull, sa kelneren. Hun var vennlig, engasjert og proff. Hun skjenket vin i tide, og maste aldri i utide.
Den friske blandingen av kokos, lime, løk, scampi og sitrusfrukten pomelo på et grønt blad var utrolig vellykket. Det var også de myke vårrullene Salt og Pepper delte en porsjon av.
Til forrett nøt Pepper to store, saftige kamskjell i mild, rød curry med thai-aubergine til. Salt tygget seg gjennom en knasende salat av grønn papaya, scampi, grønne bønner, cherrytomat, og ikke minst store mengde grønne chili. Passe for Salt, som mente retten burde hatt mer lime i seg, men for Peppers sarte gane var det for mye.
– Man burde kunne velge hvor sterk man vil ha maten sånn som på andre thai-restauranter, mente Pepper. Også hovedretten, Stange-kylling i grønn karri, ble i sterkeste laget for Pepper, som var glad for måten maten ble servert på: Store stykker kylling på et speil av karrisaus.
Salts hovedrett var også presentert på vestlig vis. Rosastekt tunfisk hvilte på en seng av søte, seige biter av svinekjøtt, grønne bønner og en skarp og syrlig limesaus.
– Lekkert og godt. Men fortsatt kommer jeg til å satse på ekte thairestauranter når jeg lengter etter thaibasilikum og chilisauser, mente Salt.
Ikke et vondt ord om Plah. Dessertene er dessuten flere reiser bedre enn vanlig fritert banan og tropiske frukter fra boks: Her var bananene innbakt i en butterdeigslignende deig og servert med kokosskum og svart, klissete ris. En sprø paideig holdt silkemykt sjokolade- og chilifyll på plass, og skulle chilismaken bli for sterk, kunne man skylle den ned med et shot av kokosskum og tapiocaperler.
Plah er en god restaurant. Likevel.
