Foto: Ida von Hanno Bast
Sveve over byen
Anmeldelse: Kloster-familien har med hell innlemmet Grefsenkollen sportsstue i Oslo i sin samling av pene steder med avstand og historie. Men det koster med Kloster.
Publisert: 25.10.2008 - 01:45 Oppdatert: 03.11.2008 - 10:03
Byens lys blinket og funklet nedenunder. En sløret måne steg over fjorden og Nesoddlandet. Salt og Pepper frydet seg over å ha vindusplass, for utsikten var makeløs som alltid.
Men innendørs var Grefsenkollen knapt til å kjenne igjen. Det som inntil nylig var et litt gammelmodig sted med sportskafé og trauste selskapslokaler, er Oslos nyeste tilvekst i det eksklusive segmentet.
- Jeg har alltid forbundet dette stedet med vafler og svinestek. Men det er andre boller nå, sa Pepper.
Etegilde i skogbrynet. Den lange, gode middagen i skogbrynet hadde begynt med kald champagne og speilet vaktelegg på lun, røkt ål, fortsatt med kamskjell på ristede traktkantareller og en praktfull Brocard chablis. Siden fulgte en fjærlett blåskjell- og eggfondant, spisset med silderogn og fennikel. Og ennå var det mye å se frem til i det store rommet mellom Grefsenkollens bekmørke vegger, som de innovative taklampene av unge bjørkestammer ikke helt klarer å lyse opp. En bortkommen moskusokse myste ut mot gjestene, som besto av alt fra store selskaper til stillferdige par. Over stolrygger og langs vegger lå yttertøy og slang og ødela litt av elegansen. Her finnes hverken garderobe eller stumtjener.
Bak forvandlingen fra folkelig til flott står Kloster-familien, som har tatt Grefsenkollen inn i sin samling av et tyvetall historiske etablissementer, kjent som Det virkelig gode liv. Jon Utstein Kloster (26) har hentet sine kjøkkensjefer fra Statholdergaarden og Palace Grill. På det åpne, lyse kjøkkenet skrur de sammen en syvretters meny som visstnok endres hver uke.
En ekstra kostnad. Dette er også stedet for de virkelig dyre taxiturer. Drosje fra sentrum og tilbake tilsvarer prisen på minst fem av de syv rettene, og det er smått med offentlig transport. Hjemmesiden melder om en fin spasertur fra t-banen (fire kilometer) eller bussen (et kvarter med oppoverbakke).
Informasjon er i det hele tatt ikke Grefsenkollens sterkeste side. Det finnes ingen skriftlig meny, hverken på nettet eller stedet. Servitøren var både hyggelig og flink til å presentere menyen, men det hadde ikke vært av veien å fortelle at det koster 830 kroner for alle syv retter, og 450 for tre. Disse fakta måtte nærmest hales ut av mannen.
Salt og Pepper fikk heller aldri se noe vinkart; det tas visst for gitt at man skal ta husets vinpakke (720 kroner). Det var litt for tidlig i uken til å drikke syv glass vin, og enden på visa ble en forenklet vinmeny. Et av glassene inneholdt et par fingerbredder 1 muscadet, årgang 1999. Salt syntes den både duftet og smakte uvant, men det skullle vise seg at den satt som et skudd til neste rett: en gylden filet av gjørs, servert med spinat og en litt utflytende potetpuré, som var flott balansert med små skiver sprø skorsonnerot.
- Dette er virkelig god høstmat, selv om abboren nok er litt løs i fisken, sa Pepper.
Flere fine kontraster skulle følge. En oksehaleterrin marmorert med gåselever kom med et helt batteri av syltede gulbeter, rødbeter og rødløk som skar som kniver gjennom den feite terrinen.
- Overraskende godt, men jeg ville nok valgt bort denne hvis vi hadde tatt en mindre meny, sa Pepper.
- Det sier du bare fordi du ikke vil vite hvordan gåsa blir fôret og hva oksen bruker halen sin til, lo Salt.
I sirkler. Hovedretten lignet en blink. I sentrum lå et sparsomt stekt stykke hjortefilet, pakket i et tynt lag kyllingfarse, som var omringet av potetpuré, kranset av en tykk, litt anonym linsesaus.
- Enda en sesongriktig og vellykket rett, men potetpureen kjenner vi jo fra før, bemerket Pepper og skylte ned med et generøst glass Crozes-Hermitage.
Vinen holdt også til nest siste øvelse, som besto av hele syv oster - seks franske og en italiensk. Desserten, i kategorien helt grei , var en sjokoladeterrin på nøttebunn, med karamelliserte hasselnøtter og bringebærsorbet. Riktig godt hvis man liker nøtter, men litt uspennende i lys av menyen forøvrig.
Regningen for aperitiff, to ganger syv retter og to ganger fire glass vin kom på tett oppunder 3000 kroner. Man får mye godt liv for pengene her, men Grefsenkollen har fortsatt litt å gå på for å forsvare prisen.
- Tjener 1 million i måneden
- Markedets dyreste bolig solgt
- Nøkkelen til suksess: Å feste ukevis
- Toppsjef ut på dagen
- Gründere og ledelse deler gigantgevinst
- Slik stopper du din løpske hybrid
- - Spøker for renteøkning i mai
- Kjøpmannens største handel
- Jakten på den gjeve sekretær
- SAS lander skjebneavtale
- Siste uke »
- Siste 100 saker »
Grefsenkollen
Grefsenkollveien 100
Telefon: 22157033
www.grefsenkollen.no
Meny: * * * **
Mat: * * * * *
Miljø: * * * * **
Service: * * * **
Pris: * * * *
Totalt: 25
Flott i høyden
Her finner du alle
restaurantguider