- Det er kanskje ikke det mest opplagte stedet å anlegge en restaurant, bemerket Salt idet de krysset fotgjengerovergangen og skrittet mot det lille rødmalte huset i kanten av den trafikkerte Maridalsveien. Før i tiden utvant de sølv fra berget bak, og rundt hjørnet ligger en av byens mer sjarmerende trehusbebyggelse.
Foto: Mikaela Berg
Det som engang var en rønne i veikanten, viser seg å ha blitt riktig så hyggelig. De 250 år gamle bindingsverksveggene av trebjelker med teglstein mellom er hentet frem, og restaurert til en riktig sjarmerende og lun restaurant, med en deilig peis i et siderom.
Internettsiden viser en trivelig liten meny av tiltalende retter, men da Salt og Pepper var på besøk var julemenyen allerede kommet frem.
- Det var litt tidlig for pinnekjøtt for meg, men jeg skal alltids klare en sildetallerken, sa Salt.
Tre sorter sild, med pepperrotkrem, sennep og aprikos kom med tradisjonelt tilbehør: Gressløk, rømme og mandelpoteter, og Västerbottenost. Åpenbart et resultat av svenske kokker.
- Det er veldig god sild. Særlig sennepssilden, mente Salt, selv om noe av pepperrotvarianten smakte ørlite, skal vi si, vellagret.
Pepper koste seg med god rakefisk fra Valdres, med sennepsrømme, løk og purre. Lefse og brød sto på bordet, sammen med nydelig hjemmelaget, vispet smør med salt og timian, samt kaldpresset rapsolje.
Foto: Mikaela Berg
Så langt ølmat. Akersbergets vinkart er begrenset, men med noen gode valg. Kelneren anbefalte en Barbera d'Alba fra Pelissero (495 kr) som ville gå både til torsk og reinsdyr. Et godt valg i den mørke, kalde tiden.
Salts torsk var lekker, kritthvit og grillet gylden på toppen. Dessverre hadde varmebehandlingen tørket ut fiskekjøttet ytterst, men inni var den saftig og deilig. Baconsjy, erter og mandelpotetpuré fulgte til, og resultatet var absolutt godkjent.
- Riktig godt, og bare synet er jo en nytelse.
Peppers reinsdyr kom i saftige, rosa kjøttstykker på et speil av calvadossjy, med syrlige syltede kantareller og små bomber av smaksrike tyttebær fulgte med.
- Mmmm. Dette er noe av det beste reinsdyrkjøttet jeg har smakt på lenge. Så utrolig mørt og saftig, sa Pepper.
Sausen var også av toppklasse, mens potetpureen var den samme som på torsken. Grei nok.
Den lille stuen var ikke full, men stemningen var intim og hyggelig likevel, nesten som en vellykket kveld i et pent hjem. Selv om busser og biler helt sikkert strøk forbi utenfor vinduene, var de i sin egen verden på innsiden.
- Akkurat nå kunne vi vært hvor som helst. I Alpene eller en westernby i Rocky Mountains på skiferie, eller i en hyggelig gruvekafé på Røros, mente Pepper.
Nordisk dogme
Akersberget har åpenbart gjort et valg, som innebærer at forrettene er relativt enkle og kalde (carpaccio, andeleverpostei, rakefisk, sild), mens de legger desto mer arbeid i hovedrettene. Resultatet er ganske vellykket, og alltid vakkert å se på. Akersberget er veldig nær å få en høyere karakter for maten, men når ikke helt opp til fem-tallet.
De svenske kokkene bekjenner seg til «nordisk mat»-dogmet, det vil si lokale råvarer, og nordisk naturlige ingredienser.
- Hovedingrediensene skal være fra nærområdene, sa den hyggelige kelneren.
- Derfor bruker vi for eksempel rapsolje heller enn olivenolje på bordet, men vi er ikke fundamentalister.
Akersbergets versjon av julens karamellpudding var imidlertid piffet opp med eksotisk krydder. Crème karamell med safran var lekkert og godt, med rosiner dynket i jamaicansk rom, rom-rosin iskrem og noen deilige perler av mini-pepperkaker.
- Kjempegodt. Safranen gir en julete smak, med hint av lussekatt, sa Salt. Peppers multesorbet med multemousse og multekrem var en multerik dessert. Men svært vellykket.
En aften med to ganger tre retter, to øl, en flaske vin og to kaffe, kom derfor på drøyt 1700 kroner. Slett ikke noen upris for god mat, bra service og fin stemning.
- Hit går jeg gjerne tilbake, sa Pepper.
