Med ny eier og ny giv er det igjen blitt liv i lokalene etter den kortlivede Café Solo på Tjuvholmen. Staben er stort sett den samme, og Salt og Pepper dro kjensel på den store baren, de sylindriske lampene og det store, luftige rommet med mye brunt under et «industrielt» tak. Varm gasspeis og levende lys på alle bord lokket uimotståelig i vintermørket.
Forrige forsøk ble ingen suksess og fikk bare 20 poeng i DNs gryteguide ifjor. Men nå foregår det forandringer til det bedre her på hjørnet av Tjuvholmen.
MeatMarket Grill & Tapas ligger rett ved kanalen og broen over til Aker Brygge, med utsikt til fjorden fra mange av bordene. Med tiden blir det også uteservering. Men tavlen som lister opp husets tapastilbud, er ikke lett å få øye på, og det står heller ikke noe om tapas på spisekartet.
Foto: Øyvind Elvsborg
FORBEDRING: Café Solo ble ingen suksess i DNs gryteguide, men MeatMarket kommer bedre fra det.
Klassiske stykker
Det er mulig å få en enslig fiskerett, men som navnet sier temmelig klart, er det biff som gjelder. MeatMarkets hovedretter inkluderer klassiske «cuts», fra entrecôte og ytrefilet til pepperstek og lammefilet. Prisene varierer fra 225 til 298 kroner for 200 gram, og det går også an å få 300 gram. Skal man riktig skeie ut, fristes det med japansk Kobe-biff til 625 kroner for en 200 grams fornøyelse. Menyen erklærer løfterikt at kjøkkenet ikke tar ansvar for kjøtt som bestilles «well done». Med tanke på hva som skulle komme, valgte Pepper en florlett og frisk forrett av syltynn sjøtunge og saftig sjøkreps, servert med en syrlig, småfet suppe.
– Overraskende godt og passe smått, konstaterte Pepper og fikk med seg hver dråpe av suppen.
– Og med ris eller poteter kunne dette vært en hovedrett, svarte Salt, som frydet seg over et av stedets få vegetariske alternativer, en stor porsjon grillede aubergineskiver, rullet rundt soltørket tomat og servert med frisk salat og sopp.
Velpleiet kjøtt
Kokken tok seg god tid med kjøttet. Løfterikt, det også. Det tok innpå en halvtime før hovedrettene materialiserte seg, og det skulle vise seg at de var verd ventetiden. Peppers pepperbiff av indrefilet hadde veltet seg i herlig, grovt pepper.
Kjøttet var så mørt at det nærmest delte seg under knivens vekt og blottet et saftig rosa indre: medium til rå, akkurat som bestilt, og enda litt råere midt i det tykkeste partiet. Salts ytrefilet var tilsvarende kompetent tilberedt, men som ventet litt grovere og tørrere. Og det var mye kjøtt på begge tallerkener.
– Jeg tror kokken må ha vært litt ekstra hyggelig med vekten, spekulerte Pepper.
Foto: Øyvind Elvsborg
LYS I MØRKET: Levende lys på alle bord lokket uimotståelig i vintermørket
Trøtt tilbehør
Kjøttet ble servert med henholdsvis fløtegratinerte poteter og ovnsbakte amadinepoteter. Det finnes også andre alternativer.
– Men det er pussig at de ikke tilbyr bakt potet til klassisk biff, sa Salt.
– Jeg synes tilbehøret er i trøtteste laget, svarte Pepper, som snart gikk lei av stekt sopp og stekt løk – som forøvrig følger de fleste kjøttrettene. Peppersteken var forøvrig badet i en kjedelig, søtaktig sjy, som det hadde vært mye bedre å få servert separat.
Etter dette var det smått med plass til dessert, og MeatMarket har da heller ikke stort å by på. Til gjengjeld serveres ualminnelig god kaffe – kanskje med et sideblikk til en ny kaffebar som var under innredning vegg i vegg. Den hyggelige servitøren som hadde tatt godt vare på sine få gjester gjennom hele kvelden, spanderte en liten kake til avskjed.
Regningen for to ganger to retter, fire glass vin og kaffe, kom på litt over 1100 kroner – helt akseptabelt for et substansielt måltid.
– Kanskje vi skal komme tilbake til sommeren og spise utendørs? foreslo Pepper.
– Avtale! sa Salt.
