I taket henger vannbøffelhorn. Setene er dekket med hvite skinn og pyntet med gullglitrende puter; stolene er polstret med skimrende velur. Veggene er glinsende mørkeblå i pleksiglass. Det er som en mørk ishule, et inntrykk som ble forsterket av at det trange vindfanget var så fult av kåper og frakker at det var lett å gå forbi inngangsdøren. Gjestene satt tett i tett i den fullsatte Restaurant Fjord. Det var knapt mulig å presse inn flere gjester.
– Ikke noe finanskrise her, nei. Noen vil kanskje si moderne barokk, andre mener det er harry. Jeg ser for meg at dette er hulen til en fangstmann som har lest i overkant mye Playboy, sa Salt og slengte kåpen over stolen.
– Jeg liker det, sa Pepper.
– Selv om vannbøffelhornene kanskje er i meste laget. Og bordene står veldig tett. Det skaper stemning, men jeg tror ikke jeg ville delt så mange forretningshemmeligheter her, sa Pepper.
Foto: Ståle Andersen
Fisk for alle penga
Fjord er en ren fiskerestaurant, og den som vil ha kjøtt, får gå et annet sted. Fjord har nemlig samme konsept som Ole Johnny Eikefjords to andre restauranter, Eik og Eik Annen Etage: en kompromissløs meny med opptil fem retter som skiftes ukentlig. Råvarene er ikke alltid de mest eksklusive, men så kyndig og elegant tilberedt at gjestene sitter igjen med følelsen av å ha fått et luksusmåltid til tilbudspris. Tre retter koster 375 kroner, fem retter 495.
– Men denne menyen har de hatt i to uker, sa Salt, som hadde vært inne på www.restaurantfjord.no.
Foto: Ståle Andersen
Pakke, pakke
– La oss gå for full pakke, sa Salt mens de satte til livs rekken av fem lekre appetittvekkere, som kom raskt på bordet, og nippet til hvert sitt glass champagne.
Her var både rogn og taskekrabbe å kile ganen med. Men minnet som festet seg, var et lite glass pastinakksuppe som smakte mildt og krydret som sirupssnipper.
– Skal vi bare gå for vinpakke også? spurte Pepper.
Det var fristende å få viner som var spesielt utvalgt til hver rett, selv om man ikke får spesielt mye for pengene. Fem glass vin koster 495 kroner, til tross for at nettoprisen på vinene bare såvidt overstiger en hundrelapp.
Første vin var en Les Tortues Colombard Sauvignon som sto godt til den innledende forretten: soyamarinert Salma-laks og rå tunfisk, som hadde fått fargerikt og munngodt følge av knasende tabikorogn, salt sjøgress og dotter av søt og silkemyk gresskarkrem. Neste rett var ikke en like stor fulltreffer. Midt i en sjø av tett og kremet blåskjellsuppe duppet en rund holme av blåskjell, nøttaktig villris og skarp rucola. Suppen smakte i overkant sjø for Pepper. Også Salt likte toppen best.
Foto: Ståle Andersen
Fritt for rusk
I det åpne kjøkkenet jobbet kokketeamet hektisk med å få maten ut til folket. Når man går forbi kjøkkenbenken på vei til toalettet, er det lett å få følelsen av samlebåndsproduksjon. Alt er kuttet opp på forhånd og legges enkelt opp.
Servitøren var alltid til stede og hadde gjort menyleksen sin. Om hun ikke virket lidenskapelig engasjert av maten og vinene hun serverte, visste hun akkurat hva hun skulle si om dem.
Den første hovedretten var en vårlig komposisjon med småløk og tynne strimler spisskål, godt jordet av mild sellerirotpuré og løftet litt ekstra av beurre blanc-saus med et hint at pasjonsfrukt – lett og friskt.
Posjert skrei var et mer robust bekjentskap. Torskefilet som nesten smeltet på tungen, fløt på gulrotpuré og var overrislet av en krydderglasur som ga milde assosiasjoner til indisk curry.
– Utrolig hvordan litt krydder og nennsom behandling kan få traust torsk med gulrot til å fremstå som eksotisk, mente Salt.
Foto: Ståle Andersen
De var allerede mette, men ville ikke stå over avslutningen.
Mens Pepper spiste oster, mesket Salt seg med desserten, en komposisjon av crème brûlée med perfekt konsistens (om enn i søteste laget), en lett sorbet på melkesjokolade og litt mer enn en munnfull konfektsjokoladekake.
Det hadde vært et herremåltid uten rusk i maskineriet. Prisen var heller ikke avskrekkende, selv om en femretters middag med vin og aperitiff til 2200 kroner ikke er et hverdagsmåltid.
– Proft, glatt og godt. Jeg spiser gjerne her igjen, sa Salt.
