En sky av damp sto opp da Salt stakk kniven i svinenakken.
- Ikke ofte man får så varm mat, sa Salt og nøt smakene og konsistensene av fritert, mør svinenakke i en saltsyrlig saus med sprøstekte grønnsaker til.
- Og likevel er dette det kjedeligste vi har fått i kveld, sa Pepper.
Vinen var frisk og kald, og smakene av chili, lime, koriander og thaibasilikum spratt rundt i munnen. Salt og Pepper var egentlig lei seg for at måltidet gikk mot slutten.
En stayer
Restaurantkonseptene kom og gikk i det arkitekttegnede restaurantlokalet nederst i Hegdehaugsveien. Ingen fikk det liksom til - før Plah flyttet inn for fem år siden og ga Oslo-folk noe de ikke hadde fått før: ekte, men moderne thaimat i blanke, vestlige omgivelser.
Foto: Elin Høyland
Det var fortsatt for kaldt til å sitte på den koselige uteserveringen gjennom en hel middag, og hovedrestauranten var folketom da Salt og Pepper kom. Men i den fremre delen av lokalet var det livlig. Servitøren bar ut fat etter fat med dampende og velduftende retter mens praten gikk om transsibirske turer og gamle venner.
Selv om hovedrestauranten har fått en liten ansiktsløftning med metervis av gyldne gardiner og draperier, noe som gir hovedrommet et perlemorsaktig skjær, valgte også Salt og Pepper å sitte der det var liv.
- Vil dere høre hva dagens meny er? spurte servitøren.
Listen over dagens åtteretters meny til 495 kroner var så uimotståelig fristende at å se gjennom den vanlige menyen føltes som en pliktøvelse, selv om det ikke skorter på lekkerbiskener der heller. De syv forrettene til mellom 95 og 145 kroner inkluderer flere thaiklassikere som kylling- og kokossuppen tom kha gai, men også mer originale kombinasjoner som rå østers med chilisaus. De åtte hovedrettene (225-275 kroner) ser også spreke ut, med både kanin i curry og helfritert fisk på listen.
Vinkartet heller tungt mot riesling, som ofte er den beste matchen for thaimatens intense smaker. Det var et naturlig valg også for Salt og Pepper, som fikk anbefalt tyske Kalkstein fra Winter til rundt tre ganger polpris.
Perler på fat
Dagens fire appetittvekkere var scampi pakket i betelblad, en kjøttblanding servert på ananas, friterte froskelår med syrlig kålsalat og rå østers med chilisaus. Alt kilte bra i ganen.
Grillet kamskjell på en sprø, grønn salat var friskt og sterkt. Kokken - som til manges overraskelse er norsk - hadde ikke spart på den grønne chilien, men klarte akkurat å holde seg innenfor det som kunne blitt for sterkt.
I nudelsuppen med biff som fulgte, svømte bleke nudler i en rik kraft med smak av thaibasilikum. Biffbitene falt fra hverandre på tungen.
- Dette minner meg om suppene jeg ble helt besatt av sist gang jeg var i Bangkok, sa Salt.
Rettene kom til bordet i et behagelig tempo.
- Jeg føler meg hverken stresset eller utålmodig, sa Pepper.
Dagens fiskerett var uer i gul curry. I likhet med de foregående rettene, var smakene her også perfekt balansert og avstemt.
- Nærmer vi oss slutten allerede? spurte Pepper.
Og den beste delen av måltidet var over. Uten at det var noe å si på den friterte svinenakken.
Desserten var det eneste som ikke var helt vellykket. Mangopuddingen, som kom sammen med jordbær, mango og en granité av jordbær og mynte, hadde snerk og en svak bismak som tydet på at den kunne ha stått for lenge på kjøkkenet, mente Pepper.
Regningen kom på 1850 kroner for to åtte retters menyer, en flaske pluss fire glass vin. Det er en del dyrere enn byens andre thairestauranter, men Plah er en helt annen opplevelse. Der andre er glorete og enkle, er Plah kjølig og elegant. Man kan ta med både bestevenninner og kolleger man vil imponere hit. Det er mulig å spise et enkelt måltid sittende i baren, og det er helt på sin plass med en helaften. Plah ligger litt bortgjemt, men den er viktig å huske på.
For den er like vel verdt å besøke som da den var ny.
