– De har den beste biffen her. Blåskjellene er bra. Og burgeren er god. Men hvis dere tar fisken, håper jeg det er greit jeg blir sittende for å se hvordan den ser ut, sa texaneren ved nabobordet.
Det var Sjøflyhavna Kros åpningsuke, og han hadde allerede rukket å bli stamgjest på sin nye nabolagskro på Fornebu. Han var god å ha ved siden av seg, for servitørene hadde ikke rukket å få full oversikt.
– Hva er dagens fisk? spurte Pepper.
– Jeg aner ikke. Jeg begynte her for fem minutter siden, sa den svenske servitøren med et avvæpnende smil før hun løp avgårde for å finne ut.
– Noe som heter ... kveite? kom hun tilbake med.
Foto: Ståle Andersen
PERLE: Uteserveringen på takterrassen er enda mer spektakulær.
Retroperle
Først av alt: Sjøflyhavna Kro er ikke en restaurant. Det er en kro. Bestilling og betaling skal helst foregå ved disken, som også bugner av saftige kanelboller og sprø croissanter fra Åpent Bakeri. Men bakmennene er drevne restaurantfolk, med en fortid på Oslo-perler som Palace Grill, Bollywood, Kampen Bistro og nykommeren Oslo Mekaniske Verksted. Målet med Sjøflyhavna Kro er å lage «den tøffeste kroa i Norge», som gründerne sa til lokalavisen Budstikka. Og urutinert service blekner mot hva de har gjort med den utslitte bygningen som har stått og flasset i sjøkanten på Fornebu i årevis:
Den fredede bygningen fra 1948 har skinner i lyseblått og hvitt, trappen opp til en av Oslo-områdets deiligste uteserveringer er blank og ny, utsikten går fra Holmenkollåsen til Nesoddlandet. I sjøkanten lander ennå sjøfly, og mot høsten har kommunen lovet å anlegge småbåtbrygge. Og på taket troner en herlig, kitschy sjøflylogo.
Inne skinte solen på gyldne, gamle bord av forskjellig herkomst, på sofabenker i matt, gyldenbrunt skinn, blanke, hvite veggfliser og autentiske taklamper fra 1960-tallet.
– Litt gastropub, mye New England, mente Salt.
Og det var allerede livlig. På langbord satt større selskaper og mesket seg med paella. Her og der satt par, og som sagt den enslige texaneren som bisto med menyhjelp.
– Pommes friten er også kjempegod, lovet han.
Foto: Ståle Andersen
BETAL I KASSEN: Oslo Lufthavn er ikke en restaurant, men en kro.
Grill, grill
Menyen er enkel, nesten kjedelig. Det meste er grillet på husets kullgrill: biff, blåskjell, spareribs og burger. Reker selges til kilopris, og husets skalldyr- eller fiskesuppe kommer i brødbolle eller kaffekopp. Tilbehør må gjestene velge fra en egen meny, og vil man ha to tilbehør, bør man legge nærmere en hundrelapp på hovedrettprisene, som spenner fra 125 kroner for en burger til 350 for biff i herrestørrelse.
– I tråd med stemningen, synes jeg vi bare skal drikke rosévin, sa Salt og bestilte en flaske Il Mimo til tre ganger polpris.
To kokker måtte til for å svare på om kveldens suppe var kokt på skalldyr eller fisk.
– Og den fiskesuppen var visst ikke ferdig, sa Pepper ironisk da de hadde ventet en stund.
Men suppen som omsider kom på bordet, var god og smakfull. Det samme var en fargerik og chiliskarp salat med grillmerket blekksprut.
Og hovedrettene var virkelig en positiv overraskelse. Blåskjellene i en stor, sotet panne smakte virkelig av grill, akkurat som biffen på Salts tallerken. Biffen hadde i tillegg overraskende selskap av både kald bønnesalat med friske og tørkede bønner og grønn salat. Salt og Pepper dyppet grillede grønnsaker og smeltende potetbåter i hjemmelaget aioli og smilte.
– Dette er jo perfekt mat for dagen derpå, sa Pepper.
Texaneren hadde forsvunnet og var avløst av to kamerater som delte en flaske vin og kroens ostefat.
Over disk
Tross alle prinsipper, fikk Salt og Pepper bestille dessert ved bordet. Ennå manglet to av de fire dessertene på menyen, så valget falt på sorbet og rabarbrasuppe med vaniljeis. Rabarbrasuppen var vandig og skuffende, sorbet kan man gjøre lite galt med.
– Jeg skulle gjerne smakt de kakene, sukket Salt.
– Vi får komme tilbake en annen gang, sa Pepper.
For det hadde de lyst til. Både for å forsøke uteserveringen på takterrassen, for lat helgelunsj eller et enkelt kveldsbesøk. Selv om helaftener her nok er sjeldne, kom regningen – som de måtte betale ved disken – for to ganger tre retter med tilbehør og en flaske pluss to glass vin på under 1500 kroner. Det er absolutt til å leve med.
