Et stykke kveite av god kvalitet var først blitt nennsomt røkt, og så stekt forsiktig nok til at fisken fortsatt var fast og saftig. Små terninger av kalvebrissel og bacon var stekt og lagt på tallerkenen sammen med hummerskum.
– Mmmm!
Salts svevde på en hummersjy. Den var servert i en espressokopp, slik at all smaken endte der den skulle.
Salt og Pepper var kommet til andre post i kveldens femretters løype, og de kjente at formen var god. Før startskuddet hadde de varmet opp smaksløkene med en ørliten appetittvekker av aspargessuppe og gravet kalv med kyllingparfait. Første post var limemarinerte kamskjell med avocado og granateple. Det var godt, men Salt syntes den syrlige limen kvelte den sarte smaken av skjellene.
Etter den intense innsatsen var det på tide å hvile litt. Kelneren satte frem avkjølte stålbegre med sitrusgranité overhelt med champagne.
Moderne spiseplikt. Restaurant Ylajali tillater ikke at gjestene prøver å snike seg unna forretten og desserten. Gjester som bare vil spise en hovedrett, får gå et annet sted. Restaurantens moderne form for spiseplikt fordrer at gjestene minimum tar forrett eller dessert i tillegg til hovedretten (210 kroner). De kan gjerne ta ti retter i tillegg. På menyen står både 3-, 4-, 5-, 7-, 9- og 11-rettere (350-990 kroner). Alle fås som overraskelsesmenyer der kokken baserer seg på dagens beste råvarer. Gjester med større kontrollbehov kan få 3- og 7-rettere der alle rettene er avslørt i menyen. De kan også bestille fra vinlisten, mens de mer eventyrlystne kan bestille vinpakker der kjøkkenet har valgt et glass av forskjellige viner til hver rett.
Salt og Pepper hadde valgt vinpakke til sin femretter.
– De som velger vinpakke til 11-retteren, må vel bæres ut, sa Pepper.
Kul oldemor. Det var slutt på pausen, og løpet fortsatte i form av perlehøne med steinsoppsjy, spinatpesto og kokte poteter. Det lyse kjøttet i det stekte brystet var godt, men det bleknet mot det mørke kjøttet i låret. Låret hadde ligget under lokk og putret og dampet i sine egen kraft og rikelig med vin, og var fantastisk mørt og smaksrikt.
– Dette er Ylajali verdig, sa Salt.
Ylajali er drømmekvinnen i Knut Hamsuns roman «Sult». I romanen bodde hun i etasjen over restauranten. For snart to år siden åpnet restaurant Ylajali i første etasje som en litt dyrere variant av populære Arakataka, med samme eiere. Ylajali har tre stuer etter hverandre med gipsstukkatur i taket og svampmalte vegger i grått og grønt. Bardisken er et utsøkt arbeid i tre, bordene er uten duk og innerst i lokalet henger noen store oljemalerier.
– Det føles som å besøke en svært kul oldemor, sa Salt.
Nesten alle bordene var opptatt, og de fleste av gjestene var i 40-årsalderen. Det var et behagelig lydnivå til tross for det nakne lokalet. Ylajali er ikke stedet for å feire konfirmasjoner eller 50-årsdager. Høylytte taler og sanger ved bordet er ikke tillatt.
Fruktig finale. Løpet nærmet seg slutten. Hele kvelden hadde forskjellige kelnere bragt rettene raskt og vennlig til bordet, men Salt og Pepper satt med en følelse av at de hadde det litt travelt.
Fjerde post var tre godt modne oster med aprikoser, honningglaserte valnøtter og fruktnøttbrød. Maten var god, men Salt syntes dessertvinen var for søt som følge. De øvrige vinvalgene passet utmerket til sine retter.
Måltidet ble nydelig avsluttet med en crème brûlée. Den var smaksatt med pasjonsfrukt, et originalt og deilig friskt valg. På desserttallerkenen lå også en fyldig bananiskrem og fritert banan.
Regningen for to aperitiffer, to femretter med hvert sitt glass vin og kaffe avec kom på 2150 kroner. Det er mye penger, men det var også mye mat og vin med mye smak. Vi kommer tilbake.
