En vietnamesisk sykkeldrosje ute på gaten er det eneste sikre tegnet på at det skjuler seg noe spennende i kjelleren på Egertorget.
Fra kjellertaket henger spisse hatter. På veggene lyser kitschy vietnamesiske malerier mot gjestene. Bordene har hvite duker, og gulvene er nordisk lyse. Røykealderen er ennå ikke over inne på Xich Lô. Fremdeles deler en glassvegg lokalet i to, selv om ingen lenger røyker der.
– Kanskje den er blitt stående for akustikkens skyld, foreslo Pepper. For delingen føles litt kunstig.
Xich Lô eies av en nordmann og en fransk-vietnameser og serverer vietnamesisk mat på fransk vis, midt i Oslo sentrum.
Det var rift om bordene denne kvelden, på høyryggede jernstoler satt middelaldrende vennegrupper og unge par side om side.
– Dette er nok ikke et sted man drar for den store begivenheten med kjæresten, sa Pepper. – Det passer bedre til å møte gode venner eller for å spise litt før man skal noe annet.
Blandet hjelp. Menyen er kompakt, og de fleste rettene virker både fremmedartede og spennende. Prisene er behagelige. Seks forretter koster mellom 59 og 85 kroner, mens de ti hovedrettene koster fra 125 til 217 kroner. De fem dessertene koster rundt 70 kroner. Hver rett i menyen er ledsaget av et vinforslag, men å finne en vin som passet til to forskjellige retter samtidig, kunne ikke servitøren hjelpe med.
Hun visste godt hvilke retter hun likte best, men tilsynelatende ikke så veldig mye mer. Spørsmål om hva slags fisk kokken steker hel, utløste en rekke turer til noen som kunne bedre.
Men én ting gjorde hun klinkende klart da hun stakk innom for å høre hvordan forrettene smakte, og det var at Salt dyppet den stekte vårrullen sin i feil saus.
– Hun burde kanskje fortalt meg hvilken av de to sausene jeg skulle bruke, sa Salt.
Før forrettene kom, hadde de fått en lekker appetittvekker av rekechips og små biffstykker med chili og thaibasilikum. Pepper spiste saftige reker grillet på spyd sammen med en spenstig saus og syrlig mango, mens Salt nøt vårruller i to varianter: én fritert knasende sprø og én klassisk vietnamesisk vårrull i mykt, gjennomsiktig rispapir. Meningen var å dyppe den friterte i en klar dippsaus med chili og den myke i en søt peanøttsaus, men det smakte godt med feil saus også.
– Noe helt annet enn vårrull fra frysedisken, ja, sa Salt.
Mørt kjøtt. På servitørens anbefaling hadde Pepper valgt asiatisk, marinert andebryst med sopp, grønnsaker og ingefærsaus. Kjøttet var både mørt og smakfullt.
– Sausen som ligger for seg i en egen skje, er kjempegod, men sausen på tallerkenen veldig tam, sa Pepper og løste problemet ved å helle den spennende sausen over kjøttet.
Salts rause porsjon braisert indrefilet med hemmelig krydder var rosastekt og så mør oksekjøtt kan bli. Tilbehøret var store, hvite bønner, gulrotterninger og søtpotet. Skulle man si noe om den runde, kraftige sausen, måtte det være at det godt kunne vært litt mer av den.
Etter hovedretten ble Salt og Pepper aldeles glemt av betjeningen. De ble sittende og drikke vin i lange tider, men oppnådde raskt kontakt da det var på tide å ta grep selv.
Asiatiske desserter er ofte for søte og emne for norske ganer. Xich Lôs desserter er et unntak. Salt hadde med vilje bestilt den særeste av dem, en tradisjonell vietnamesisk kombinasjon av banan, søtpotet og tapioca-perler i kokossaus, og ble positivt overrasket over de fint avstemte smakene. Pepper sikret seg og bestilte friske sorbeter, et stykke sprøtt bakverk og eksotiske grønnsaker, men mente den ene sorbeten hadde en litt for besk ettersmak.
Regningen ga ingen grunn til ikke å komme tilbake. To ganger tre retter, en og en halv flaske vin og kaffe kostet litt over 1200 kroner. Servicen var ikke super, men maten var god og spennende. Ikke minst ligger Xich Lô så sentralt at det er lett å møtes der.
