Pepper smurte et tykt lag usaltet fransk smør på landbrødet. Det sjeldne smøret var en detalj som lovet godt. Men brødet var ikke like imponerende. Sprø skorpe og et mykt, tett indre veide ikke helt opp for manglende smak.
Salt og Pepper satt ved et bord uten duk hos Martha Mettlig, delikatesseforretningen, lunsjstedet og cateringbedriften som for noen år siden også ble restaurant. Lokalet bærer preg av den mangslungne virksomheten: Det er hyggeligere enn en kantine, men ikke helt restaurantformelt i det enkelt møblerte rommet med utsikt over syrinbuskene på Solli Plass. I vinduene hang sommerfugler av fjær; på veggene en salgsutstilling av Inger Lise Backer Syvertsens malerier.
– Høy førtisfaktor her, konstaterte Salt etter et blikk rundt i rommet. Ved de andre bordene satt noen par, men mest venninner i 40-årene.
Lunken vin. Kelneren som puslet om dem opptrådte med en merkelig blanding av hektisk omsorg og famlende passivitet. Han beklaget at middelhavsfisken dorade var erstattet med snapper på dagens meny, og lurte nesten med det samme på om de hadde tenkt å drikke hvit eller rød vin til måltidet.
– Vi må nesten se hva vi skal spise først, sa Pepper.
Martha Mettligs meny er liten, middelhavsinspirert og innbydende.
– Kamskjell, gåselever eller asparges? Jeg synes det er vanskelig å bestemme meg, sukket Salt, og valgte til slutt gåseleverterrine til forrett mens Pepper satset på kamskjell. Martha Mettlig er ingen billigrestaurant, men prisene er ikke avskrekkende. Forrettene koster mellom 90 og 160 kroner, og hovedrettene fra 180 til 235 kroner.
– Vi har litt problemer med kjøleskapet, så vi får la flasken stå i kjøler til maten kommer, sa kelneren og rigget til et kjølerstativ ved bordet.
Men forrettene var allerede klare, og vinen fikk ikke mange minuttene i kjøleren før han var tilbake for å skjenke vinen, en italiensk Greco di Tufo.
– Han hadde vel ikke trengt å skjenke glassene så fulle med lunken vin, hvisket Pepper.
Gullhår og saltbøssen. Peppers kamskjell med gremolata – en blanding av sitronskall, hvitløk og persille – og grønn feldsalat, var perfekt stekt, men bare så vidt lunkne.
– Det er nok meningen at de skal være kalde, men jeg hadde foretrukket dem varme. Er det forresten en sjokoladeplate på tallerkenen din? sa Pepper.
– Nei, det er solbærgelé, det smaker deilig til gåseleverterrinen, svarte Salt. De glaserte småløkene ved siden av ble imidlertid for dominerende, og Salt kunne godt tenkt seg litt ristet brød sammen med den fete leveren.
– Vil dere vente litt med hovedretten eller ha den med en gang? spurte kelneren.
Salt og Pepper så ingen grunn til vente. Det tok likevel et kvarter før lam med polenta og skatevinge med jordskokker og mangold sto på bordet; en lengre pause ville vært irriterende.
Skatevingen så mer innbydende ut på menyen enn den gjorde på tallerkenen, der den lå og skvalpet i brun saus – og altfor mye salt. Salt følte seg som Gullhår i eventyret.
– Fisken er altfor salt. Den kremede mangolden har ikke nok salt. Men de stekte skivene av jordskokker akkurat passe, sa Salt.
Peppers lammefilet var velsmakende, men ikke fullt så rosa som Pepper liker kjøttet, og kom sammen med vårgrønnsaker og en raus porsjon polenta med pesto.
Kelneren viste at han fulgte med. Om enn ikke alltid på helt passende vis.
– Skal du på do igjen? spurte han Salt, som var på vei til toalettet i kjelleren.
Søt avslutning. Etter en pause hadde Salt og Pepper appetitt på dessert.
– Så rosa skulle kjøttet vært, sa Pepper og pekte begistret på sin sjokoladeterrine fylt med dyprosa bringebærmousse. Den klassiske kombinasjonen av sjokolade og bringebær var en suksess. Å blande friskt eple i klassikeren crème brûlée var en mer risikabel foreteelse.
– Det smaker friskt og godt, men konsistensen er blitt mer kornete enn fløyelsmyk, mente Salt.
I det hele tatt var måltidet hos Martha Mettlig en blandet fornøyelse. Råvarene og ideene var gjennomgående gode, men flere steder skortet det på gjennomføringen. Regningen var det ikke noe å si på: 1335 kroner for to ganger tre retter og en flaske pluss to glass vin.
– Men jeg tror neste besøk blir en lunsj, ikke en full middag, sa Salt.
