Da Salt og Pepper kom til restaurant Oro satt det bare gjester ved ett av bordene.
– Hjelp, er dette et tegn på kvaliteten, undret Salt lavmælt. Kvelden skulle vise at Salt tok feil på alle vis.
Med et glass italiensk musserende vin i den ene hånden og menyen i den andre studerte Salt og Pepper kveldens tilbud. Tilbudet var fristende, men ikke så stort: to hovedretter med kjøtt og to med fisk, og Dagens meny i tillegg. Oro betyr gull på spansk, men menyen var vel så preget av Italia og Frankrike. Salt bestemte seg for å plukke fire retter fra Dagens meny til 675 kroner. Salt nøyde seg med å plukke en treretter à la carte.
De ba kelneren om å velge et glass vin til hver rett.
Den musserende vinen hadde allerede vekket smaksløkene, og en mild rakørret med rømmegelé sørget for at de var klare til dyst.
Torsk til alle. Andeleverterrinen smeltet på tungen til Pepper og blandet seg med smaken av aprikos og pistasj. Salts vaktelterrin var mild, men ble løftet av serranoskinke og bringebærsky.
– Jeg skjønner ikke hvorfor så mange bord står tomme, sa Salt.
Men en halvtime senere strømmet gjestene på, og fylte opp rundt bordene. De fleste av dem tilhørte kategorien «voksen vestkant», og det var en kvinneandel som selv Karita Bekkemellem ville nikket anerkjennende til.
Pepper hadde bestilt en fireretter, og fikk skinnstekt torsk som andrerett. Salt fikk også torsk som en ekstrarett.
– Vi syntes synd på deg som måtte se på, sa kelneren.
– Nesten gang skal jeg bare bestille vin, og satse på kjøkkenets medlidenhet, sa Salt fornøyd.
Den skinnstekte torsken ble servert med ribbesky full av chorizo-biter. De kraftige kjøttsmakene gjorde at torsken ikke fikk være vokalist, men måtte nøye seg med en plass i koret. Men det var pur vellyd, og alle tunger frydet seg.
Kelneren hadde valgt en svært passende italiensk hvitvin til torsken, og viste seg å være en dyktig vinguide gjennom hele måltidet.
Kokt sigar. Det er ikke noe gull på Oro, til tross for navnet. Veggene er diskret grå og stolene er trukket i fløyel og semsket skinn i sandfarger. Stolene er sjeldent gode til å tilhøre en restaurant, og platene i veggene demper surret fra alle bordene. To barokke prismekroner og en gasspeis sørger for at det ikke blir kjedelig og kjølig minimalistisk.
Kelneren kom med en hvilerett som besto av kirsebærgranité og iskrem med kaffe- og sigarsmak.
– Er dette et forsøk på å unngå røykeforbudet, spurte en skeptisk Pepper.
Men sigar og kaffe som er kokt inn i melk og forvandlet til iskrem smaker faktisk nydelig.
De hvite kokkehattene danset frem og tilbake bak disken i det åpne kjøkkenet. Både kokkene og kelneren jobbet med stor presisjon slik at det føltes som om hver rett kom på bordet akkurat når den skulle. Til hovedrett spiste Salt pannestekt kveite med kaffeskum. Den milde kaffesmaken passet utmerket til den smaksrike fisken, som dog var litt vel salt. Men sopprisottoen var fylt med parmesan som ble altfor dominerende.
Pepper fikk reinsdyrfilet med en spennende nelliksaus. Men Pepper synes det ble ubalanse mellom fire skiver med kjøtt og en ensom skive av potetkreasjonen.
Deilig kræsj. Litt senere var det tid for dessert, og kelneren anbefalte lakris crème brûlée.
– Det høres ut som fullstendig kræsj i smaker, men det er veldig godt.
Og det var virkelig nydelig. Den milde lakrisen harmonerte perfekt med den svake karamellsmaken, og det hele ble frisket opp med bringebæris. Pepper var like fornøyd med sin espressomousse med mandarinsorbet, og kelneren hadde valgt perfekte italienske dessertviner til begge dessertene.
Regningen for en treretter og en fireretter, begge med aperitiff, vin og kaffe avec, kom på 2200 kroner. Det er mye penger, men Salt og Pepper kommer gjerne tilbake hvis en kveld skal forgylles.
