Sjøen bølget seg som sølvpapir, solen brant og stupebrettet sto som en skulptur mot den blå himmelen.
– Så vakkert, sa Pepper.
– Så bra at det fortsatt finnes et sånt sted, sukket Salt og så seg rundt i Hvalstrand Bad i Asker, den ovale paviljongrestauranten fra 1934. Interiøret er enkelt, i tråd med den originale funkisstilen – hvite duker, mørke rottingstoler og gardiner med blekt, figurativt trykk. Den viktigste dekorasjonen er de store vinduene, ut mot badestranden og sjøen. I taket er det malt et fascinerende sneglehus, og på veggen henger restene av et bølgebilde som skal restaureres denne vinteren.
Barn og besteforeldre. Servitøren kom med meny, men gikk før Salt og Pepper fikk spurt om noe å drikke i varmen. A la carte-menyen er liten, med tre ganske dyre forretter (95–165 kroner), tre hovedretter (185–245 kroner) og tre desserter til 95 kroner. I tillegg tilbys en trerettersmeny til 369 og en femrettersmeny til 595 kroner.
Salt begynte med en raus porsjon enkle og delikate antipasti: Kraftige skinker og pølser, østerssopp og bruschetta med hjemmelaget pesto, tomat og grillet mozzarella.
– Dette er skikkelige råvarer. De står som påler for seg selv, smattet Salt.
Pepper hadde bestilt trerettersmenyen og begynte med en stor porsjon blåskjell kokt med hvitvin og fennikel.
– De beste blåskjellene jeg har smakt i år! Men de kunne godt ha skrubbet av måkeskitten, sa Pepper.
Skjellene hadde så mye smak at det ble overflødig med safran- og tomatrouille, en slags majones. Men den var god å dyppe brødet i.
På langbordet ved siden satt en storfamilie med tre generasjoner. De yngste sprang ut og inn med is i hånden og fregner på kinnene.
– Det er så bra med et sted hvor både unge og gamle mennesker ser ut til å trives. Dem er det altfor få av, sa Salt.
Til hovedrett fikk Pepper et kyllinglår smaksatt med appelsin og karamell, sammen med couscous med peanøtter og en bakt epleskive. En heldig kombinasjon av spennende søte og syrlige smaker.
– Deilig, annerledes sommermat, sa Pepper fornøyd.
Salt hadde bestilt "creme bakt torsk" som ble servert i to skåler: én med torsk og én med gratinert potetpuré. Torsken hadde fin konsistens, men det samme ville ikke Salt si om sausen. Den var dryppende tynn og kunne med fordel ha vært kokt inn. Noen gulrotskiver lå i bunn av skålen.
– Man forventer vel noe litt mer spennende på restaurant, sa Salt.
Til maten drakk Salt og Pepper en flaske frisk og sommerlig Valpolicella Classico 2002 Accordini. Men de måtte selv sørge for å fylle i tomme glass. Brød måtte de også be om. Servitøren var vennlig, men ikke spesielt oppmerksom.
– Dessuten synes jeg det er hyggelig å få presentert hva som ligger på tallerken, sa Pepper.
Servitøren nøyde seg med "vær så god", mens nabobordet fikk appetittvekkende forklaringer fra sin servitør.
Sommernatt ved fjorden. Mørket la seg over Hvalstrand og fjorden. Et par kveldsbadere ruslet barføtt forbi. Ved bordene ble stearinlysene tent. Bare ikke på Salt og Peppers bord. De satt i mørket, uten fyr og flamme.
– Merkelig at servitøren ikke ser det, sa Salt.
Men selv i mørket var stemningen magisk. Et mer romantisk sted rundt Oslo skal du lete lenge etter.
Salt avsluttet med "bringebær-crumble", strøkake med syrlig bringebærsaus og mascarponekrem som med fordel kunne vært søtere. Peppers pannacotta, italiensk fløtepudding, var søt og fløyelsmyk, med smak av hvit sjokolade. Ved siden av fulgte en skål med frisk jordbær- og champagnesuppe.
Regningen kom på 1500 kroner for to ganger tre retter, aperitiff, en flaske vin, kaffe og avec. Neste gang vurderer Salt og Pepper å ta med badetøy og gjøre middagen til en heldagsutflukt. De vil i hvert fall gjerne tilbake.
