Nordpolen var ikledd grønn sommerdrakt. På fortauet utenfor Restaurant Victor satt gjester med pils i glasset. Bare det skarpe maidraget i luften minnet Salt og Pepper om navnet på plassen.
Inne var det lunt og hyggelig, som alltid. I 15 år har Victor holdt godt kjøkken og varm stemning. Først som bydelsrestaurant på Sandaker nordøst i Oslo, og siden, ettersom ryktet spredte seg, en folkelig og intim gourmetrestaurant for folk fra hele byen.
Kjøkkenet er delvis åpent, veggene er dekket av grafikk, og på toalettet ligger store bunker av frottékluter å tørke hendene på.
På de patinerte skinnstolene satt kjærestepar i 30-årene og vennegrupper med gråstenk i håret. En lekte gal mann og veivet brutalt med krykken sin mot bordkameraten før ansiktet sprakk opp i et stort smil.
Økologi og økonomi. Pepper fikk en kir royal, og Salt, som hadde bedt om å få noe uvanlig, fikk aperitiff med økologisk hylleblomstsaft fra danske Søbogaard.
– Vi har sluttet med eplemost siden vi begynte med disse. Dere kan kjøpe saftene med dere også, de koster 20 kroner flasken, sa kelneren og holdt frem dagens femretters meny.
Restaurant Victor har en liten à la carte-meny, og en femretters som skifter hver dag, i tillegg til kokkens syvretters overraskelsesmeny.
– 450 kroner er da veldig billig for fem retter? sa Pepper og lot blikket fare over dagens liste med fjellørret, piggvar og kylling.
Victor er ingen billigrestaurant, men prisene ligger likevel litt lavere enn tilsvarende steder, med forretter til rundt 100-lappen og hovedretter til litt over 200. Ukens viner kan alle bestilles på glass, men vinkjennere kan også bestille flasker fra Victors «kjellerliste».
Svart ris og hvit ost. Måltidet startet med en smaksvekker av posjert kveite, frisk tzatziki og sprø krutonger, før Pepper fikk fløyelsmyk fjellørret med syrlig guacamole, linsesalat og sprøstekte kapers.
Sprøstekte kapers figurerte også på Salts tallerken med panert kalvebrissel, aprikospuré og mandler, og ga tiltrengt salt og syrlighet til de ellers milde smakene.
Peppers begeistring for dagens meny avtok ikke med neste forrett: Piggvar med nykål, sprø baconchips og brunet smør var nytelse fra ende til annen. Det samme var hovedretten, vårkylling med søtlig pastinakkpuré og svart, italiensk ris kokt i rødvin som en risotto. Hver for seg smakte alt godt; sammen var det enda bedre.
– Angrer du på at du ikke tok dagens rett? spurte Pepper.
– Nei, dette er vel så godt, sa Salt om sin mat. Sprøstekt uer på gulrotpuré lå omkranset og tildekket av små forundringspakker. Små rullader med innbakt steinsopp og oksehale lå langs siden; smeltet mozzarella tøt ut av filodeigskonvolutten da Salt åpnet den.
Rosa avslutning. Porsjonene i femretteren var små nok til at Pepper orket både ost og dessert. Den italienske sauemelkosten pecorino fikk ypperlig følge i mørkt nøttebrød og en frisk eplemarmelade. Høydepunktet var likevel vinen restauranten hadde valgt å servere til gjester som valgte vinmeny: En søt, men ikke søtladen riesling spätlese.
Dessertene ble et friskt punktum på et deilig måltid. Rosa melonsuppe og iskremaktig semifreddo med hasselnøtt til Pepper, og klar rabarbrasuppe med en øy av mazarinkake og jordbærsorbet til Salt.
– Vil dere ha kaffe? Litt mer vin? Kanskje litt mer av ostevinen? spurte kelneren, som hadde vært oppmerksom og til stede gjennom hele måltidet.
Det eneste som tok litt ekstra tid var å få regningen, som kom på litt over 1600 kroner for aperitiff, dagens femretter, en treretter og syv glass vin.
Salt og Pepper kommer nok tilbake. Igjen og igjen.
