– Her er ikke mye forandret, sa Salt idet hun kom inn døren på Nobilis.
Restauranten på hjørnet av Hegdehaugsveien og Josefines gate er en stayer i Oslo, om enn under ulike navn og eierskapsforhold. Men maten har stort sett vært god, og de unge kokkene i det åpne kjøkkenet lager fortsatt strålende mat.
På veggen blafret peisilden lystig fra flatskjermen, mer som et uttrykk for ironi enn dårlig smak. Det maksimalistiske interiøret begynner kanskje å bli litt slitent, men det er fortsatt nabovennlig hygge som preger lokalet. Gjestene denne kvelden var en blanding av forretningsfolk, familier og venninner som spiste hamburgere fra smårettmenyen.
Dagens meny består av fem retter, og gjestene kan velge å spise alt fra én til alle fem. I tillegg har restauranten en à la carte-meny med tre forretter og tre hovedretter, og et utvalg småretter. Dagens treretter lander på 365 kroner – sånn midt på treet.
– Jeg tror jeg går for en suppe, sa Pepper, men klarte ikke å velge mellom jordskokksuppen med stekt gåselever eller dagens, en kråkebollesuppe med bakt fjellørret.
– Dagens suppe er jättegod, anbefalte kelneren.
Og han hadde rett. Nydelig skalldyrssmak med et delikat og stort stykke ørret.
Salt gikk for råmarinert villaks med agurk, koriander og chili, og var også fornøyd.
Supert kjøkken. Nobilis har et godt utvalg av viner på glass, og siden Salt og Pepper valgte å spise nokså forskjellig mat, valgte de å drikke glass i stedet for å kompromisse om en flaske. Kelnerens anbefalinger satt som skudd gjennom hele måltidet.
– Mmm. Dette var deilig, utbrøt Salt idet hun hogde inn i en Liveche kylling provencale, farsert med en puré av provençalske urter.
Fuglen kom med portobellosopp, ristet pastinakk og nydelig nøtteskum.
Pepper var like fornøyd med sin breiflabb med spisskål, syltet purreløk og appelsinsaus.
– Det er ikke mange restauranter i byen som serverer bedre mat enn dette, slo de to fast.
I mellomtiden hadde nabobordet fått ostene sine, et utvalg som så veldig fristende ut, men Salt og Pepper valgte å gå rett til desserten. Rom og kokos gateaux (kake) og After Eight-terte med kaffeis var begge meget hyggelige bekjentskaper.
Nobilis bekjenner seg også til den kontinentale stilen ved å tilby kaffe etter desserten, og ikke samtidig med den.
VM på flatskjerm. I løpet av kvelden var peisilden på flatskjermen dødd ut til fordel for en av kampene i fotball-VM.
– Kult, tenkte Pepper høyt, idet reprisen av en scoring rullet over skjermen.
– Vel, jeg tror jeg hadde følt meg litt snytt hvis jeg var ute på en skikkelig romantisk middag og de viste fotball på tv. Dette er ikke noen pub, heller, parerte Salt.
Men snytt føler man seg aldeles ikke på Nobilis. Maten er strålende og porsjonene rause. Den svenskdominerte servicen er kanskje litt vel tilbakelent. Vi liker at kelneren er litt mer tilstede. Opplevelsen ble også litt skjemmet av en småsjenerende uling fra vinskapet eller avtrekksviften. Men det er pirk. Nobilis er et sted for spennende og deilig mat for en relativt hyggelig penge. Og hvis man vil, kan man spise full meny på uteserveringen også. Bare det blir sommer igjen...
