Rariteter fra skip og skipsverft omga dem på alle kanter. Hver time gjallet et skipssignal gjennom de digre, høyloftede og travle lokalene, der turister og forretningsfolk hadde blandet seg i omtrent like store andeler. Ingen tvil: De var tilbake på D/S Louise.
– Her var det ikke mye som hadde forandret seg, sa Salt.
– La oss håpe noe har forandret seg til det bedre, sa Pepper og tenkte på forrige besøk. Det hadde vært en dyr og tvilsom fornøyelse, som plasserte D/S Louise solid i avdelingen for turistfeller. Denne gangen stilte Salt og Pepper helt uten forventninger – og ble positivt overrasket.
Velstelt dame. Restauranten er blant ur-innvånerne på Aker Brygge, med nesten 20 års fartstid. Men det er ingenting slitent over Louise – hun gir et friskt og velholdt inntrykk, og denne sommerkvelden var stemningen høy med mye folk og høyt tempo. Riktignok var de blitt fullstendig ignorert noen øyeblikk ved ankomst. Men til gjengjeld fikk de en sjeldent oppmerksom og energisk servitør, som nærmest kom løpende med champagne og et halvt dusin lekre Gillardeau-østers – «østersens Rolls Royce», som det litt pussig heter på menyen.
De satt inne, for Louise tar ikke bordbestilling ute, og der var det både fullt og kø.
– Det burde være mulig å bestille bord ute. Men det er like varmt der som her, sa Salt.
– Og kanskje har du ikke lyst til å ha menneskemassene på Aker Brygge gående og kikke ned i maten din, sa Pepper.
Søkklastet med mat. De hadde nylig vært her på lunsj og blitt slått av den omfattende og varierte menyen Louise holder seg med. Her er hele spennet fra supper og småretter til et digert skalldyrfat som koster 585 kroner pro pers. Ved siden av all slags østers er det fem forretter som koster fra 72 til 138 kroner, og ni hovedretter fra 188 til 295 kroner. I tillegg finnes en egen skalldyrmeny med flere varianter av hummer og blåskjell.
Det finnes til og med uvanlige innslag på menyen. Pepper valgte seg en hovedrett av laks og mozzarella, anrettet lagvis, toppet med pestosaus og omgitt av oliven.
– Osten og fisken utfyller hverandre overraskende godt, men jeg kan styre meg for tomat- og chilisausen som også følger med. Til en såpass spennende rett er det også nedtur med kokte poteter, men de prøver visst å ta det igjen på volumet, sa Pepper som hadde fått åtte poteter.
Salt satset på hummer thermidor, også det en variant man ikke ser så ofte på norske spisekart. Dette er varm hummer tatt ut av skallet og puttet inn igjen sammen med potetpure, sennepskrem og parmesan.
– Javisst er thermidor er en effektiv måte å ødelegge hummeren på, men jomen er det godt også. Dette er fint og fast og slett ikke så sølete som man skulle tro, sa Salt, som også kunne hygge seg med deilig sprø asparges.
Et dampskip verdig. Servitøren var stadig bortom for å skjenke vin og vann, og ville vite om det smakte. Det gjorde det forsåvidt, selv om Louise ikke akkurat serverer den mest spennende maten i Oslo. Derimot er menyen langt på vei klassisk, slik det sømmer seg for et nostalgisk sted som glorifiserer dampskipenes tidsalder. Dessertkartet er kanskje det minst spennende, men Pepper ga tommelen opp for husets tunge, deilige ostekake. Salt var også tilfreds med sin creme brûlée, tilsatt en solid skvett Baileys og servert med mangosalat og cappuchino-iskrem.Regningen for to ganger tre retter, aperitiff og en flaske vin kom på litt under 1400 kroner.
– Her er prisene kommet ned, kommenterte Salt.
– Og maten er mye bedre, svarte Pepper.
– Her har det skjedd noe: Louise er igjen et sted å regne med.
