Eiks spisesal lå nesten folketom denne kvelden. Sånn er det med sommer i Oslo. Rundt et av de få opptatte bordene gikk praten på engelsk ispedd norsk aksent.
Salt og Pepper satte seg godt til i de behagelige stolene med brunt chenilletrekk. Det var dekket til fest på bordet deres, med vinglass på rekke og rad, stivede servietter og en bolle fylt med blanke oliven. Servitøren var raskt på pletten med både brød og tilbud om aperitiff fra baren.
Restaurant Eik er et vakkert rom. Gulvet og en vegg er dekket med mørk, smalstrimlet parkett. Som skjerming mot gaten henger halvt gjennomsiktige fotografier av grønnsaker. Det glitrer i glass og flasker, og kjølig elektronika lyder dempet fra steroanlegget.
Eik åpnet for drøye tre år siden, med Ole-Johnny Eikefjord som kjøkkensjef. Eikefjord hadde jobbet på Continental før, og nå ville han lage rimeligere gourmetmat.
Måten han holdt prisene nede på, var å tilby en ny femretters meny hver uke.
Tre retter koster 335, fire retter 395 og alle fem får du for 445 kroner – sjeldent gode priser for kvalitetsmat. Det gikk heller ikke upåaktet hen da Michelinguidens inspektører oppdaget restauranten. Eik fikk ingen stjerner, men en "Bib gourmand", symbolet for god mat til gunstige priser.
Delikate detaljer. Og kvalitetsmat får gjestene på Eik. Allerede med appetittvekkeren viste kjøkkenet hva det er godt for. En ørliten kopp aspargessuppe, ål i to japanske versjoner og en munnfull havabbor på søtsyrlig, syltet løk lå i hvert sitt hjørne av en liten tallerken. Alt smakte like godt.
Forretten var også en nytelse: Perfekt tempurafriterte blåskjell hang på en cocktailpinne over en kokossuppe med korianderskum. Deilig i seg selv, men på den nyreformede tallerkenen lå også en liten kamsjatkakrabbesalat, løjrom i crème fraiche og et kamskjell på surret spinat.
– Alt det sto ikke i menyen! utbrøt Salt ved synet av alle ekstragodbitene.
Villaks med pepperrotkrem og agurksalat med granateple, nypotetpuré og lime beurre blanc fulgte snart etter. Fisken falt fra hverandre som om den var vellagret, men var fersk som få. Den hadde ingen antydning til fiskefettsmaken som ofte kommer frem når man steker fisken raskt, her var det bare mild og delikat laksesmak.
– Jeg tipper de har langstekt den, sa Pepper, som har spist mer laks enn de fleste.
Langstekt var i hvert fall den trøffelglasserte kalven som fulgte. Mør og smakfull lå den der med følge av små, norske gulrøtter, asparges og neper, og pastatypen risoni, som dukker opp på flere og flere restauranter for tiden.
– Dette er ikke helt Annen Etage, men absolutt et verdig alternativ nå som den er nedlagt, mente Pepper.
Kjærester og forbindelser. Eik har ikke ostevogn, men ostetallerkenen er skikkelig. Rause stykker godt modnede, italienske og franske oster formelig este ut over tallerkenen. Rikelig med nøttebrød og to fruktkompotter var tilbehør.
– Jeg er nesten misunnelig på deg, sa Salt, som likevel var fornøyd med den søte desserten: en flytende sjokoladekake, syrlig pasjonsfruktsorbet i et halvt sjokoladeegg og norske jordbær på romkrem.
Like fornøyd var de da de fikk regningen. To ganger fire retter og to vinmenyer koster 1580 kroner.
Eik er virkelig et sted du kan ta både kjæresten og forretningsforbindelser med til. Uten at hverken banken eller sjefen himler med øynene over regningen.
