Flodbølgen som skyllet inn over norske mediehus ifjor høst har etterlatt seg en rad med tomme journalistpulter rundt om i landets redaksjoner. Verst rammet er ukebladforlagene Hjemmet Mortensen og Aller, TV 2, samt regionaviser som Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Adresseavisen.
Ifølge en fersk beregning fra Norsk Journalistlag (NJ) har minst 400 journalister mistet jobben i løpet av dette året. Tallet samsvarer med DNs oversikt. Den viser at over 2100 ulike stillinger i norsk mediebransje er fjernet, eller kommer til å bli skåret bort, i løpet av de to neste årene.
Godt over halvparten av kuttene er tatt i år, og blant de over 1000 som så langt har mistet jobben, er det nærliggende å tro at minst halvparten hadde rene journaliststillinger.
70 ulike prosesser
- Siden ifjor høst har vi vært inne i 70 nedbemanningsprosesser i ulike bedrifter. Det sier litt om omfanget, sier advokat August Ringvold i NJ.
- Finanskrisen har slått hardt inn i vår bransje, sier Ringvold.
Han mener prosessene i de ulike mediebedriftene har gått «nokså ryddig» for seg.
- Redaktører er sikkert gode skribenter, men de er ikke alltid like flinke til å lede virksomheter. I slike nedbemanningsprosesser er det klart definerte spilleregler. Det er et problem at redaktørene ikke alltid kan spillereglene, sier Ringvold, som har 16 års fartstid som NJ-advokat.
- Noe av det mer spesielle jeg har opplevd er karaktersetting av medarbeidere uten mulighet for etterprøvelse, og brukt som eneste kriterium for utvelgelse, sier Ringvold.
Kvaliteten rammes
Leder Ivar Rusdal i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) mener det er en illusjon å tro at det er mulig å gjennomføre kraftige kutt i redaksjonene og samtidig opprettholde samme kvalitetsnivå som før.
- Til syvende og sist er det den redaksjonelle kvaliteten virksomheten står og faller med. Det er ingen utgivere eller redaktører som bevisst går inn for å ødelegge kvaliteten, men jeg har vanskelig for å tro at man kan opprettholde alt som før når det blir færre ansatte som skal gjøre samme jobben, sier Rusdal.
Han kommer dermed med et spark til flere redaktører som gjentatte ganger har forsikret at de omfattende kuttene ikke vil ramme medienes kvalitet.
Leder Elin Floberghagen i Norsk Journalistlag sier at antall medlemmer nå er på vei ned for første gang på flere år.
- Det har vært et ekstremt år. Det er første gang vi ser en realnedgang i antall medlemmer. Det gir en pekepinn på hvor tøft året har vært, og hvor mange journalister som faktisk har gått fra jobbene sine, sier Floberghagen.
NJ har så langt mistet over 400 fullt betalende medlemmer i løpet av dette året. De fleste av disse har måttet forlate bransjen. NJ har totalt 9793 medlemmer.
Ivar Rusdal i MBL frykter at antall journaliststillinger som er forsvunnet er vesentlig høyere.
- Jeg tror situasjonen er verre enn det tallene til NJ viser. Det er fortsatt en rekke journalister som går på sluttpakker, og som har en flytende overgang til andre jobber eller prosjekter. Da faller nok en del av disse utenfor statistikken, påpeker Rusdal.
espen.tjersland@dn.no
