Flakkende blikk og et kne som absolutt ikke vil være i ro. Fingre som til enhvertid løper over et eller annet tastatur, helt uavhengig av om ekte mennesker av kjøtt og blod står rett ved siden av og prøver å gi en viktig beskjed. Manglende evne til å tenke gjennom et problem eller prioritere, kombinert med notoriske konsentrasjons- og hukommelsesproblemer. Alt dette er illevarlsende symptomer på hva den amerikanske psykiateren Edward Hallowell kaller for attention deficit trait (ADT). Tilstanden tar opp i seg de negative sidene ved ADHD mener psykiateren som har behandlet nettopp barn med ADHD i en årrekke. Men der ADHD er medfødt skyldes ADT kun ytre faktorer. Hallowell mener tilstanden er nærmest epidemisk på moderne arbeidsplasser, og særlig blant sjefer. Det er ikke gode nyheter.

Skrittet opp fra menig saksbehandler til mellomleder i en organisasjon kan ofte være en sjokkerende opplevelse. Plutselig er du navet i avdelingen, den som samordner all informasjonen både oppover og nedover. Du forventes å ta små og store avgjørelser i et bankende kjør, og du stilles ansvarlig for dem. Er avdelingen du leder det aller minste kompleks, kan det fort bli overveldende. I første omgang kan du litt overrasket oppdage at du er i ferd med å bli distré, glemsom og overflatisk. Etterhvert kanskje mer irritabel og utålmodig. Og så kan det bikke over. Nevrologisk kan den åttende avbrytelsen på en halvtime som hindrer deg i å få sendt av gårde en viktig beskjed oppfattes av hjernen omtrent på linje med at du står overfor en blodtørstig tiger. De dype overlevelsessentrene i hjernen reagerer med å pumpe ut alarm-meldinger. Konsekvensen kan være at den fredsæle seksjonsleder Pedersen plutselig finner seg grepet av frykt og panikk, med en helspent kropp som driver intens skyggeboksing med imaginære villdyr nedover korridorene i stedet for at han rolig vurderer hva som er best for helheten. For det har han nemlig mistet evnen til.

Ifølge Hallowells artikkel «Overloaded Circuits» i Harvard Busienss Review, er frykt læringens og vurderingsevnens verste fiende. Den sender oss inn i et overlevelsesmodus der vi ser verden i svart-hvitt. Grånyansene og evnen til reflektert tenkning svekkes. Leve eller dø- det er spørsmålet. Smart når vi står overfor en tiger. Ikke så smart når vi skal ta finslige avgjørelser basert på sammensatt informasjon.

Det gjør ikke saken bedre at flere moderne jobbidealer drar i samme retning.

Travelhet gir status. Ingenting er som å sukke over de femti epostene som raser inn bare man er ute til lunsj. Det gjelder ikke minst for mellomledere, som etter endt arbeidsdag kan lure på hva i all verden de har fått utrettet. Antall møter, eposter og spontane henvendelser blir et mål på viktighet og betydning i det daglige.

Vår kulturs stadig sterkere ideal om at ledere skal være åpne og tilgjengelige forsterker presset ytterligere. Alle medarbeidere, kunder og kolleger skal bli sett og alle skal ha svar, og alle skal bli sett og ha svar med en gang.

En fersk studie publisert i Journal of applied Psychology viser at sjefer som legger seg i selen og behandler alle likt og rettferdig skaper gode og produktive miljøer, men har forhøyet risiko for selv å bli utbrent.

På toppen av det hele kommer ropene om hvor viktig det er for sjefer å være til stede i sosiale medier, riktignok primært fra de som lever av å selge råd om tilstedværelse i sosiale medier, men likevel. Det gjør ikke den potensielle fragmenteringen av sjefslivet noe mindre.

Vi kan med hell se kritisk på denne utviklingen. For vil vi ha sjefer som går inn i tigerjaktmodus?

Noe å tenke på neste gang vi møter på en arrogant gammeldags jævel av en sjef som ikke har døren åpen 24/7, og knapt har hørt om en twitterkonto.

Kanskje hun setter av tid til å tenke litt, ta seg inn, la hjernen være littegrann alene, slik at hun makter å ta noen smarte og veloverveide beslutninger på vegne av oss alle. Det er vi nok tjent med i lengden. Ja, så lenge hun er der for meg, da.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.