Rekk opp hånden den som vil ha en supersmart følelseskald jævel til sjef fremfor en jovial menneskekjenner med forståelse for deg og dine behov.

Mitt stalltips er at det ikke kommer så mange hender opp i været. Det forklarer hvorfor begrepet emosjonell intelligens helt siden «eq»-ens far Daniel Goleman ga ut monsterhiten «Emotional Intelligence» i 1995, har hatt så stor appell. Boken lå halvannet år på topp på New York Times’ bestselgerliste og har solgt formidable fem millioner eksemplarer verden over.

Den traff som vi sier – en nerve: Endelig et konkurrerende og mer inkluderende ideal enn iq. Endelig trøst og håp for de tallrike menn og kvinner som anser matematikk som i beste fall uinteressant i verste fall komplett ugjennomtrengelig. Og det klirret selvsagt i hurrarop fra konsulentstanden som med liv og lyst kunne produsere nye kurs og forelesningsrekker og seminarer og tester og lederutviklingsopplegg for alle de som fulgte med i tiden og ville ha sin emosjonelle intelligens spisset og pusset og utviklet til glede for bunnlinjene bortover.

Bølgen skyldes den sterke intuitive erkjennelsen av at briljante tallknusere ikke nødvendigvis har talent for å få ut det beste av sine medarbeidere eller turnere konflikter på arbeidsplassen. For å være flinke sjefer trenger de også evne til å oppfatte, forstå og regulere følelser. Det er jo helt sant.

Men så. Tyve år senere blir det stadig mer klart at selv om et emosjonell intelligens er nødvendig i de fleste lederjobber, så er den langt fra tilstrekkelig. Alene har trolig egenskapen svært liten effekt på resultater. I tilfellet iq/eq sliter vi dessuten med et klassisk tilfelle av populær men falsk motsetning, nemlig den om at man enten er hodestyrt eller hjertestyrt, man er enten saksorientert og smart eller avslappet og «glad i mennesker». Sånn er det ikke. De to korrelerer positivt. I denne urettferdige verden er det slik at høy iq øker sannsynligheten for høy «eq». De med velutvik­lede kognitive evner takler også egne og andres følelser mest hensiktsmessig.

Ifølge professor og forfatter Adam Grant handler kognitive evner om å ha lett for å lære. De som er lettlærte generelt, har også lettere for å utvikle sin emosjonelle intelligens etter behov.

Selv i yrker der følelser og menneskekunnskap er viktig, som for eksempel sykepleie, privateiendom eller coaching, er tradisjonell iq viktigere enn emosjonell intelligens. Det samme gjelder salg. Grant summerer opp eq-ens bedrøvelige status i en blogg 30. september. Han viser til store metastudier der iq og eq har vært satt opp mot hverandre konsekvent til fordel for det første. Hans egen ferske forskning viser det samme.

Grant og hans samarbeidspartnere lot flere hundre selgere ta en emosjonell intelligenstest som måler evnen til å oppfatte, forstå og regulere følelser. I tillegg fikk selgerne en fem minutters kognitiv test, der de måtte løse logiske problemer. Siden ble de fulgt over flere måneder. Resultatet av studien var overveldende entydig. Kognitive evner viste seg å være mer enn fem ganger så viktige som emosjonelle.

Snittselgeren med sterke kognitive evner genererte årlige inntekter på cirka 1,2 millioner kroner. Snittselgeren med svake kognitive evner dro inn rundt halvparten, nemlig cirka 600 000 kroner. Kontrollert for iq tilførte ikke emosjonell intelligens noe som helst.

I noen yrker kan en velutvik­let emosjonell intelligens til og med være en ulempe, mener Grant.

Følelsesmessig innlevelse kommer i veien for effektivitet. Bilmekanikere, revisorer og forskere for eksempel kan fort blir distrahert hvis de stadig går rundt og fanger opp andres følelsesmessige signaler.

Ledere står overfor en ekstra fin balansegang. Saklig, logisk og effektiv er ikke alltid oppskriften på å få folk med seg.

Samtidig kan en for empatisk sjef fort bli handlingslammet og et offer for den av de ansatte som til enhver tid bringer de sterkeste følelsene til torgs. En viss motstandsdyktighet mot andres følelser er derfor nødvendig for å få noe gjort. I dette lyset er det interessant at nettopp evnen til å lese andre menneskers følelsesmessige reaksjoner er noe av det som svekkes når folk får makt. Det kan på den ene siden bidra til nødvendig handlekraft. På den andre siden kan veien til destruktiv følelseskulde eller risikabelt overmot bli farlig kort.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.