Oppfatningen at «kvinner er kvinner verst» er en nesten like populær som at blondiner er dumme eller at kreative mennesker er styrt av høyre hjernehalvdel. Det er damene selv som holder hverandre nede ved å kreve at de er perfekte på alle arenaer, sukkes det megetsigende blant kvinner i øvre middelklasselag (det er de som har råd til å jobbe redusert noen år). For hvordan ha perfekt kropp, kunstferdig frukt i barnas matpakker, og være toppsjef samtidig? Tidsregnestykket går rett og slett ikke opp. Nei. Tenk det.
Men ikke bare baler damene med denne typen sosial kontroll fra sine medsøstre, de møter også motstand fra suksessdamer på jobben. Suksessdamer stenger for andre damer, mistenkes det. De trekker stigen opp etter seg. Så utbredt er denne oppfatningen at forskere har gitt fenomenet et navn: Dronningbisyndromet. Begrepet er tungt av mening. Naturlig nok er det bare plass til én dronning i en gruppe, og konfliktene som oppstår er ikke naturlige og sunne – de er uttrykk for et syndrom. Damer, altså. Hvem var det som fant på å slippe dem til i arbeidslivet?
I artikkelen «Much ado about nothing?» i tidsskriftet Academy of Management Perspectives forsøker forskerne Leah D. Sheppard og Karl Aquino å rydde opp i potensielt uheldige oppfatninger med fotfeste langt inn i forskerverden. Deres tese er at jobbkonflikter mellom damer tillegges en annen vekt enn konflikter mellom en mann og en kvinne og mellom menn. Denne tesen tester de i et eksperiment. Men først gjennomgår de forskningen på dronningbisyndromet. For eksempel finner de at fenomenet synes å være begrenset til arbeidsplasser som er tradisjonelt mannsdominerte. For å slå fast at «kvinner er kvinner verst» burde man derfor kryssjekke med hvordan menn oppfører seg når situasjonen er omvendt, nemlig på arbeidsplasser der menn har lav status, og kvinner bekler de fleste lederstillinger. Disse arbeidsplassene er ikke like lette å finne.
En studie fra 1994 gjort i advokatfirmaer viser at i selskaper med få kvinnelige partnere er forholdet kvinner imellom mer konkurransepreget og konfliktfylt enn i firmaer med mange kvinnelige partnere. Kvinnene i de mannsdominerte selskapene oppfatter dessuten i liten grad (de få) suksesskvinnene som positive rollemodeller. Der det er få plasser «satt av» til kvinner, ser konkurransen dem imellom ut til å øke. Dronningbisyndromet synes altså å handle mer om strukturelle maktforhold på arbeidsplassen, enn om evige sider ved kvinnenaturen. Andre studier peker også i retning av at mannsdominans kan påvirke forholdet mellom kvinner på en arbeidsplass. Kvinner har normalt sterkere gruppeidentitet med kvinner enn menn har med menn, men der kvinner har lav status kan det oppstå behov for å distansere seg fra (lavstatus-) gruppen. En annen effekt er at kvinner med suksess i mannsdominerte organisasjoner blir vurdert som dårlige personer (backlash-effekten), for eksempel at de mangler varme. Å distansere seg fra de toppdamene kan dermed for andre kvinner være en måte å bevare en god selvfølelse, mener forskerne. De ønsket imidlertid å finne ut mer om hvor de generaliserte «kvinner er kvinner verst»- holdningene kommer fra, og satte opp et eksperiment.
152 voksne personer fordelt på tre grupper fikk lese om en arbeidskonflikt. Kort fortalt startet konflikten med at en person irettesatte kollegaens assistent i plenum. I stedet for at kollegene ordnet opp seg imellom, ble saken rapportert oppover, noe irettesetteren tok ille opp. Historiene de tre gruppene satte seg inn i var like, bortsett fra kjønn. Den ene historien handlet om to menn, den andre om en mann og en kvinne, og den tredje om to kvinner.
Forsøket viser tydelig at konflikter mellom to kvinner blir tolket annerledes enn konflikter mellom to menn, og enn konflikter mellom en mann og en dame. De blir oppfattet som mer langvarige og uopprettelige, og mer ødeleggende for både jobbtilfredshet og lojalitet til arbeidsplassen. Der to kvinner spilte rollene i den fiktive konflikten vurderte forsøkspersonen det som mer sannsynlig at det ville kunne føre til at noen sluttet i jobben.
Er det fakta eller myte at kvinner samarbeider dårligere enn menn? Der det er få kvinner i mektige posisjoner, kan kvinnelige kolleger oppfatte hverandre som mer truende enn en mannlig kollega. Sheppard og Aquinos eksperiment viser imidlertid at konflikter mellom to kvinner også mer generelt tolkes av omverden som de mest alvorlige og uløselige. Slike holdninger kan være dårlige nyheter for damer i arbeidslivet. Hvis sjefen underbevisst går ut fra at en kvinnelig medarbeider ikke takler uenighet med andre kvinner, kan det påvirke hvilke oppgaver hun får, hvilke team hun skal inngå i, og forfremmelser.
Kvinner er kvinner verst – fordommen står også i skarp kontrast til andre myter om kvinner, nemlig at de jevnt over er mildere, mer inkluderende, følsomme og empatiske enn menn. Begge sjablonger er trange og begrensende. Så stemmer heldigvis ingen av dem med den langt mer sammensatte virkeligheten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.