Flere av de tyngste toppjobbene i norsk næringsliv skal nå besettes. Helge Lund har allerede forlatt Statoil-jobben og i Telenor er Jon Fredrik Baksaas på vei inn i sitt siste arbeidsår. Også i Yara, der staten er mindretallsaksjonær, skal ny toppleder hentes inn.

Næringsminister Monica Mæland (i midten) inviterte kvinnelige næringslivsledere til Nærings- og fiskeridepartementet for å få tips om likestilling. Ved Mælands side sitter statsrådkollega Solveig Horne.
Næringsminister Monica Mæland (i midten) inviterte kvinnelige næringslivsledere til Nærings- og fiskeridepartementet for å få tips om likestilling. Ved Mælands side sitter statsrådkollega Solveig Horne. (Foto: Fredrik Solstad)
Så langt er det bare et fåtall kvinner som slipper til i de gjeveste stolene i de stats­kontrollerte selskapene.

En undersøkelse DN har gjort av selskaper der staten har betydelige eierinteresser (50 prosent eller mer), viser at ingen av de ti største har funnet plass til en kvinne på toppen.

NSB er verst stilt, med en konsernledelse som er rensket for kvinner. Stort bedre er ikke situasjonen i gigantselskaper som Statoil, Mesta, Nammo og statsforetaket Statkraft der bare én kvinne er rekruttert inn i toppledelsen.

Gabrielsen-effekten

Kvinner som Anita Krohn Traaseth og Linda Bernander Silseth utgjør noen av unntakene i de statseide selskapene – som toppledere for henholdsvis Innovasjon Norge (særlov­selskap) og salgsaktuelle Flytoget as.

– Kjønnsbalansen i statlige selskaper er begredelig, sier Helga Pedersen som er nestleder i Arbeiderpartiet.

Jo større selskapet er, desto dårligere stilt er kvinnerepresentasjonen i toppjobben.

I de 47 selskapene staten har betydelig eierandel i (inkludert regionale helseforetak), er det 11 prosent kvinnelige toppledere. Foruten nevnte Krohn Traaseth og Bernander Silseth, er Kristine Falkgård (Kommunalbanken as), Ingvild Storås (Baneservice as) og Grethe Kristin Moen (Petoro as) de eneste kvinnelige topp­sjefene i norske, statlige selskaper.

– Kvoteringsreglene til Ansgar Gabrielsen var et kvantesprang i asa-styrene. Konsernledelsene har ikke fulgt etter, konstaterer Pedersen.

Flere kjente næringslivsledere og gründere har benket seg rundt det ovale møtebordet i Nærings- og fiskeriedpartementet. Som næringsminister er Monica Mæland ansvarlig statsråd for flere av tungvekterne i statens eierportefølje. Hun har invitert til rundebordsmøte for å få tips om hvordan kvinneandelen på toppen i næringslivet kan økes.

Rollemodeller, mentorer og nettverk blir trukket frem som løsningen for å bedre kjønns­balansen i toppledelsen. Kvotering er derimot et fyord blant rådgiverne rundt det ovale bord.

Vil kaste styresinker

Høyesterettsadvokat Else Bugge Fougner mener det bør få konsekvenser for styrene som ikke følger opp kravene til likestilling som stilles i eierskapsmeldingen. Hun har selv bakgrunn som styreleder i flere statseide selskaper.

– I eierskapsmeldingen stilles det krav til styrene, og vi må ha systemer som møter kravene. Jeg som styreleder i et statlig selskap må kunne dokumentere at styret har oppfylt forventningene, sier Bugge Fougner, som er blitt trukket frem som foregangskvinne innen advokatstanden.

– Styrene må få tid til å gjennomføre, og hvis det ikke leveres, må det få konsekvenser.

Hun tror at disse kravene til styrene kan bli like effektfulle som da tidligere statsråd Ansgar Gabrielsen tok tvangsgrep mot asa-styrene:

– Jeg er ikke i tvil om at det ville blitt vellykket, sier Bugge Fougner.

NSB uten kvinner

Monica Mæland, som sitter på en nøkkelrolle i flere av de store statlige selskapene, mener staten allerede tar grep for å styrke likestillingen.

– Det er styrene som rekrutterer ledelsen i selskapene. Vi har klare forventninger om like­stilling, og jeg har nå fått innspill til hvordan dette arbeidet kan følges opp.

– Hva synes du om at NSB ikke har en eneste kvinne i konsern­ledelsen?

– Det må du spørre samferdsels­ministeren om, men generelt kan jeg si at vi ønsker å heve kvinneandelen.

– Er ikke dette lite aktivt eierskap av staten?

– Jeg har et aktivt forhold til dette i måten styreledere og styremedlemmer blir plassert ut. Likestilling og mangfold er en integrert del av rollen, sier Mæland – og påpeker at andelen kvinnelige styreleder har økt fra 28 til 38 prosent i selskaper med statlig eierandel i løpet av det siste året.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.